Avansert søk

275 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 275 oppslagsord

barneforeining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lag (6) for barn som er underlagt ei større foreining, særleg innanfor ein kristen organisasjon eller ei kristen forsamling;
Døme
  • gå på barneforeining

politistasjonsdistrikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tenesteområde innanfor eit politidistrikt

pool

substantiv hankjønn

Uttale

pul

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk poule; same opphav som pulje

Tyding og bruk

  1. samskipnad eller avtale innanfor handel eller industri for å hindre innbyrdes konkurranse;
  2. samarbeidsordning mellom idrettsorganisasjonar og fabrikantar av idrettsutstyr
  3. form for biljard

planløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fordeling av bygningar, rom og anna innanfor eit avgrensa område
Døme
  • ei god planløysing for driftsbygningane på garden

oppgjennom, oppigjennom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. oppover frå ein stad rett under;
    opp gjennom
    Døme
    • oppgjennom lufta;
    • vasspruten stod oppgjennom røyret
    • brukt som adverb
      • spikaren kom oppgjennom
  2. oppetter gjennom
    Døme
    • reise oppgjennom dalen
  3. om tid: i løpet av;
    innanfor tidsrommet av
    Døme
    • dei vitja øya fleire gonger oppgjennom åra

nybegynnarfeil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

feil som skjer på grunn av manglande erfaring eller kunnskap innanfor eit nytt felt;
elementær eller grunnleggjande feil;
Døme
  • litt datatrøbbel og nybegynnarfeil må vi rekne med;
  • dei tapte kampen på grunn av klassiske nybegynnarfeil

nyrealisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. periode i norsk litteratur frå om lag 1905 til 1950, prega av realistisk og samfunnsengasjert litteratur
  2. retning innan italiensk film etter andre verdskrigen;
  3. retning innan biletkunsten som oppstod i Frankrike rundt 1920
  4. nemning for retningar innanfor nyare britisk og amerikansk filosofi

fagomgrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. omgrep (1) innanfor eit fagområde;
    Døme
    • teksten inneheld mange fagomgrep

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten