Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 19 oppslagsord

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    vere sikra retrett
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig

limbo 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin limbus ‘kant’

Tyding og bruk

  1. i teologi: stad for avlidne som utan eiga skuld er hindra i å kome til himmelen;
    overgangstilstand
  2. tom, passiv (og gledelaus) stode
    Døme
    • vere i eit limbo

forgå seg

Tyding og bruk

gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
misfare seg;
Sjå: forgå
Døme
  • forgå seg mot regelverket;
  • ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny

fritt fall

Tyding og bruk

Sjå: fri
  1. fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
  2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
    Døme
    • verdsøkonomien var i fritt fall

hinder

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hindr

Tyding og bruk

  1. det å hindre eller bli hindra
    Døme
    • vere til hinder for nokon
  2. noko som hindrar
    Døme
    • eit uoverstigeleg hinder
  3. i hestesport, friidrett og liknande: kunstig oppbygd hindring
    Døme
    • hesten reiv siste hinderet;
    • 3000 m hinder

frustrere

frustrera

verb

Tyding og bruk

gjere sint og oppgjeven (av di ein blir hindra)
Døme
  • denne stoda frustrerer båe partar
  • brukt som adjektiv
    • frustrerande opplevingar

frustrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå latin frustratio ‘vonbrot’, av frustra ‘forgjeves’

Tyding og bruk

kjensle av å bli hindra i noko ein vil oppnå;
vonbrot, mismot, nederlagskjensle, motgangskjensle

forgå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for (2

Tyding og bruk

  1. gå til grunne;
    bli til inkjes;
    ta slutt, kverve, døy
    Døme
    • himmel og jord skal forgå;
    • eg forgår av latter
  2. få makta over;
    plage hardt
    Døme
    • sorga forgjekk han

Faste uttrykk

  • forgå seg
    gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
    misfare seg;
    synde
    • forgå seg mot regelverket;
    • ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny

artesisk

adjektiv

Uttale

arteˊsisk

Opphav

frå fransk , av Artois, landskap i Nord-Frankrike

Tyding og bruk

om vatn: som står under stort nok trykk til å kunne stige høgare, men som blir hindra av tette berglag

Faste uttrykk

  • artesisk brønn
    bora brønn der vatnet blir drive opp av sitt eige trykk