Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

Nynorskordboka 18 oppslagsord

hesple

hespla

verb

Opphav

jamfør lågtysk hespeln ‘hespe garn’ og hespel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hesple garn
  2. Døme
    • hesple på seg noko klede
  3. Døme
    • hesple noko i hop
Artikkelside

hasp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hespa f

Tyding og bruk

metallkrok til å halde dør eller vindauge fast med;
Artikkelside

haspe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hespa

Tyding og bruk

metallkrok til å halde dør eller vindauge fast med;
Artikkelside

hanke 2

hanka

verb

Opphav

av honk

Tyding og bruk

  1. samle, ta, få
    Døme
    • hanke mange poeng;
    • laget hanka med seg tre medaljar
  2. feste saman i ei honk
    Døme
    • hanke fisken i hop
  3. lage lykkjer;
    Døme
    • hanke i hop reipet

Faste uttrykk

  • hanke inn
    samle saman;
    få tak i;
    hente inn
    • skulen greidde å hanke inn ein vikar i siste liten;
    • politiet hanka inn fleire mistenkte
Artikkelside

garnhespe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tråddokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita hespe av (ull)tråd
Artikkelside

sule 4

sula

verb

Opphav

av sule (2

Tyding og bruk

  1. hespe opp eit snøre på sule (2, 1)
  2. leggje i veg med lange steg

Faste uttrykk

  • sule opp
    slutte med fisket, reise heim att
Artikkelside

fetje 2

fetja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fitja

Tyding og bruk

  1. dele garnhespe i fetjer; jamfør fetje (1, 1)
  2. binde i lykkjer eller sløyfer;
    binde opp;
    Døme
    • fetje opp ein vev;
    • fetje fiskegarn – hespe opp til lagring
Artikkelside
Side 2 av 2