Nynorskordboka
sule 4
sula
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sulaå sule | sular | sula | har sula | sul!sula!sule! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sula + substantiv | sula + substantiv | den/det sula + substantiv | sula + substantiv | sulande |
Opphav
av sule (2Tyding og bruk
- hespe opp eit snøre på sule (2, 1)
- leggje i veg med lange steg
Faste uttrykk
- sule oppslutte med fisket, reise heim att