Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

grunnvoll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(fast) grunnlag, fundament, grunn (1, 6)
Eksempel
  • legge en god grunnvoll for noe

Faste uttrykk

  • rystes i sine grunnvoller
    i overført betydning: rystes i sitt innerste
Artikkelside

grunnpilar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pilar som danner fundament for noe;
i overført betydning: grunnlag, bærende kraft
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. mark (1, jordoverflate
    Eksempel
    • bryte grunn(en)
  2. Eksempel
    • avstå grunn til kommunen;
    • på norsk grunn;
    • på annen manns grunn;
    • gå fra gard og grunn – gå fallitt
  3. fast fjell, berg(art)
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • bli trukket av grunnen;
    • skipet gikk på grunn
    • med gammel genitiv etter til:
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • i bunn og grunn er jeg enig;
    • legge noe til grunn for et standpunkt eller lignende;
    • legge grunnen til noe – grunnlaget;
    • bygge, lære noe fra grunnen;
    • bygge på solid grunn;
    • brenne ned til grunnen;
    • grave grunnen til et hus
  7. Eksempel
    • det var ikke uten grunn;
    • av den grunn at ...;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • anføre som grunn;
    • ha grunn til å tro;
    • ha sine grunner;
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • beveggrunn, skilsmissegrunn

Faste uttrykk

  • fast grunn under føttene
    komme på landjorda; være trygg (igjen)
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt, bukke under
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
  • på grunn av
    fordi (forkorting: pga.)
  • på gyngende grunn
    være usikker, ha vansker
  • rå grunnen
    herske alene
Artikkelside

fundamentere

verb

Betydning og bruk

legge fundament under, til
Artikkelside

basis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘grunnvoll’, opprinnelig ‘skritt, gang’

Betydning og bruk

  1. fundament, underlag (for et byggverk);
    fotstykke på en søyle
  2. grunnlag, forutsetning for noe
    Eksempel
    • arbeide på frivillig basis;
    • sette fram en teori på basis av et materiale;
    • drøfte på bred basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og lignende;
    grunntall for et tall- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som danner grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunnbestanddel av noe
    Eksempel
    • maling med olje som basis
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

grunnvoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(fast) grunnlag, fundament, grunn (1, 6)
Døme
  • leggje grunnvollen til el. for laget, framgangen;
  • heimen er grunnvollen i samfunnet
Artikkelside

grunnlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko som ligg til grunn;
noko å byggje (vidare) på;
Døme
  • ha eit godt, breitt grunnlag å byggje på;
  • leggje grunnlaget for vidare arbeid, forsking, for noko nytt;
  • arbeide på vitskapleg grunnlag;
  • prova gjev grunnlag for tiltale;
  • rykta har ikkje noko reelt grunnlag;
  • ha grunnlag for å hevde at ...;
  • uttale seg på grunnlag av sikre data;
  • dette kan vi fastslå med grunnlag i materialet

Faste uttrykk

  • med grunnlag i
    ut frå
  • på grunnlag av
    ut frå
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn’ og grunn n ‘grunne’ og grund f ‘mark’;

Tyding og bruk

  1. mark (1, jord(overflate), jordsmon
    Døme
    • bryte ny grunn;
    • vere, kjenne seg på usikker, gyngande grunn – vere usikker, ha vanskar
  2. Døme
    • (måtte) gå frå gard og grunn – gå fallitt;
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. (art av) fast berg, fjell
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • gå, stå, sitje på grunn – fast i botnen;
    • trekkje båten av grunnen – laus frå botnen;
    • gå til grunns el. grunne – søkke; overf: øydeleggjast, fortapast;
    • riket, alkoholikaren gjekk til grunne
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag (for hus);
    Døme
    • grave, støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • byggje opp, starte (noko) frå grunnen – frå byrjinga;
    • granske noko frå grunnen av;
    • leggje grunnen til eit arbeid – grunnlaget;
    • leggje noko til grunn (for meining, standpunkt, avgjerd)
  7. Døme
    • ha grunn til å tru ...;
    • ha sine grunnar for å gjere noko;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar laut eg bli heime;
    • forretninga er stengd på grunn av sjukdom
  8. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
  • fast grunn under føtene
    på landjorda; ein trygg stad, eit visst utgangspunkt
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt (er eg godt fornøgd)
  • nå grunnen
    nå botnen
  • på grunn av
    som følgje av; forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • rå grunnen
    vere herre aleine
  • ta grunn
    nå botnen
Artikkelside

fundamentere

fundamentera

verb

Tyding og bruk

leggje fundament (til)
Døme
  • fundamentere bygget;
  • fundamentere godt
Artikkelside

basis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’

Tyding og bruk

  1. fundament, underlag (for eit byggverk);
    fot (5) på ei søyle
  2. grunnlag, føresetnad for noko
    Døme
    • drøfte spørsmålet på brei basis;
    • arbeide på frivillig basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og liknande;
    grunntal (1) i eit tal- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunndel av noko
    Døme
    • måling med olje som basis
Artikkelside
Side 2 av 2