Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

strømvender

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat til å vende strømretningen i en strømkrets med eller forbinde en strømkrets med én eller flere andre

stave

verb

Opphav

norrønt stafa i betydning 2

Betydning og bruk

  1. bruke stav, stavre
    Eksempel
    • stave seg over golvet
  2. forbinde bokstaver til stavelser og ord
    Eksempel
    • lære å stave;
    • stave seg gjennom et brev
    • bokstavere
      • hvordan staver du ordet ‘medisin’?
      • stave et navn riktig, galt

slutte

verb

Opphav

lavtysk sluten, betydning 5 etter latin concludere; se konkludere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • samle, ofte som adjektiv i perfektum partisipp:
      • gå i sluttet tropp;
      • sluttet orden
  2. Eksempel
    • slutte en strømkrets
  3. Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen
  4. Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred, vennskap
    • inngå kontrakt om
      • slutte en frakt, en tankbåt
  5. Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente
  6. gjøre ferdig, ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  7. holde opp
    Eksempel
    • slutte (av) for dagen;
    • slutte (med) å drikke;
    • slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om, støtte opp om
  • slutte seg sammen
    samle seg, slå seg sammen
  • slutte seg til
    tenke, resonnere seg til
  • slutte seg til
    slå følge med; erklære seg enig med, enig i
  • sluttet selskap
    privat sammenkomst (i leid lokale)

shunte

verb

Uttale

sjønˋnte

Betydning og bruk

forbinde ved shunt (1);
parallellkople

sambinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forbindelse, det å forbinde, forene

forbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forbinding av et beinbrudd
  2. Eksempel
    • forbindingen på såret

fatle 2, fasle 2

verb

Opphav

norrønt fatla

Betydning og bruk

feste, forbinde, surre omkring

affinitet

substantiv hankjønn

Uttale

afiniteˊt

Opphav

av latin affinitas ‘nær sammenheng’

Betydning og bruk

  1. kjemiske stoffers tilbøyelighet til å forbinde seg
    Eksempel
    • med høy affinitet
  2. Eksempel
    • ha affinitet til noe;
    • ha affinitet for det poetiske

Nynorskordboka 6 oppslagsord