Bokmålsordboka
shunte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å shunte | shunter | shunta | har shunta | shunt! |
| shuntet | har shuntet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| shunta + substantiv | shunta + substantiv | den/det shunta + substantiv | shunta + substantiv | shuntende |
| shuntet + substantiv | shuntet + substantiv | den/det shuntede + substantiv | shuntede + substantiv | |
| den/det shuntete + substantiv | shuntete + substantiv | |||
Uttale
sjønˋnteBetydning og bruk
forbinde ved shunt (1);
parallellkople