Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
120 treff
Bokmålsordboka
52
oppslagsord
om bord
adverb
Betydning og bruk
i eller på båt, fly
eller lignende
;
jamfør
bord
(
2
II
, 3)
Eksempel
passasjerene gikk om bord i båten
;
de gikk om bord i flyet
Artikkelside
lydmur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grense et fly overskrider når farten blir større enn lydens
Eksempel
flyet gikk gjennom
lydmuren
Faste uttrykk
bryte lydmuren
slutte å tie om noe
Artikkelside
lasteluke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
luke
(
1
I
, 2)
til å ta last igjennom
Eksempel
lasteluka på flyet
;
åpne lasteluka på skipsdekket
Artikkelside
mellomlande
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om fly: lande på veien mellom startsted og ankomststed
Eksempel
flyet
mellomlander
i Amsterdam
Artikkelside
på håret
Betydning og bruk
så vidt
;
Se:
hår
Eksempel
det var på håret at vi rakk flyet
Artikkelside
hår
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hár
Betydning og bruk
trådformet utvekst
eller
hudvedheng hos flercellede dyregrupper
;
særlig
brukt om tynt strå av forhornede overhudsceller hos mennesker og andre pattedyr
Eksempel
miste
hår
samlet hårvekst, særlig om hodehår
Eksempel
ha langt
hår
;
få grått hår
;
flette håret
;
ha nyvasket hår
;
klippe og farge
håret
hos frisøren
i botanikk
: trådlignende utvekster fra cellene i overhuden på planter
Faste uttrykk
et hår i suppa
noe som er ubehagelig eller ubeleilig
gi noen grå hår
påføre noen sorg eller irritasjon
henge i et hår
så vidt kunne reddes
;
henge i en tynn tråd
ikke et hår bedre
ikke det spor bedre
ikke krumme et hår på hodet til noen
overhodet ikke skade noen fysisk
ikke skue hunden på hårene
ikke dømme noen etter det ytre
løfte seg selv etter håret
sette seg selv i en bedre situasjon ved hjelp av egne krefter
med hud og hår
fullstendig
;
helt og holdent
ulven slukte dem med hud og hår
;
hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
med hår på brystet
mandig
;
sterk og barsk
laget trenger en spiller med hår på brystet
på hengende håret
bare så vidt
;
med nød og neppe
på håret
så vidt
det var på håret at vi rakk flyet
slå ut håret
(etter
engelsk
let one’s hair down
) slå seg løs og more seg
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
Artikkelside
hale
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hali
Betydning og bruk
bøyelig, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr
;
rove
,
rumpe
(3)
,
svans
(1)
Eksempel
logre med
halen
noe som ligner på en
hale
(
1
I
, 1)
Eksempel
halen
på flyet ble helt ødelagt
;
kometen har en lang, lysende
hale
noe som følger etter noe
Eksempel
de hadde en
hale
med unger etter seg
Faste uttrykk
med halen mellom beina
som viker unna
;
skamfull, engstelig
stikke av med halen mellom beina
Artikkelside
neseparti
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
område av ansiktet hvor nesa er, på mennesker og visse dyr
Eksempel
være hoven og forslått rundt nesepartiet
;
skreien er spissere i nesepartiet enn vanlig torsk
framspringende, spisst område av noe
Eksempel
et lyn slo ned i nesepartiet på flyet
Artikkelside
nødlande
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lande på første og beste sted på grunn av motorskade, drivstoffmangel
eller lignende
Eksempel
flyet måtte
nødlande
på et jorde
Artikkelside
nødlanding
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
nødlande
Eksempel
flyet foretok en nødlanding
Artikkelside
Nynorskordboka
68
oppslagsord
returnere
returnera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘vende tilbake’
Tyding og bruk
reise eller vende tilbake
Døme
flyet returnerer same dag
sende tilbake
Døme
returnere eit brev
;
returnere eit spørsmål
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
bremsesystem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
system av samverkande delar som får eit køyretøy til å stogge
Døme
bilen har dobbelt bremsesystem
;
flygarane aktiverte bremsesystemet i flyet
Artikkelside
kalle opp
Tyding og bruk
Sjå:
kalle
gje namn etter noko eller nokon
Døme
dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut
;
plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
(prøve å) kontakte
til dømes
gjennom eit radiosamband
Døme
flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside
kalle
kalla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalla
Tyding og bruk
rope (på)
;
bodsende
Døme
kalle på hunden
;
pliktene kallar
;
kalle inn til møte
;
bli kalla av Gud
;
bli kalla opp over radioen
;
er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
filmen kalla fram tårene
;
produsenten måtte kalle attende vara
utnemne
(
2
II)
Døme
ho vart kalla til biskop
gje namn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Døme
dei kalla dottera Saima
;
vi kallar henne sjefen
;
kalle seg fagmann
;
kalle seg rik
;
føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar
;
kallar du det å rydde?
rope
utnamn
til
;
skjelle ut
Døme
dei kallar meg!
stå og kalle kvarandre
Faste uttrykk
kalle opp
gje namn etter noko eller nokon
dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut
;
plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
(prøve å) kontakte
til dømes
gjennom eit radiosamband
flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Døme
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Døme
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Døme
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Døme
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
sjå
høgde
(
2
II)
Døme
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Døme
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Døme
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Faste uttrykk
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside
kurs
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
cursus
‘løp’
Tyding og bruk
retning for rørsle
;
stemnelei
Døme
stikke ut kursen
;
halde kursen
;
skiløparane kom ut av kurs i uvêret
;
setje kursen heim
retning for utvikling
;
måte å forhalde seg til noko eller noko på
Døme
landet måtte endre kurs
;
dette endra kursen på historia
gjeldande verdi på pengar, verdipapir
og liknande
Døme
kursen på pundet har stige
;
aksjane fall i kurs
einskild leidning i eit elektrisk system
;
straumkrins
Faste uttrykk
leggje om kursen
forandre retning
flyet la om kursen nokre grader
forandre plan eller haldning
regjeringa må leggje om kursen
stø kurs
fast eller sikker retning
;
fast haldning eller plan
flyet hadde stø kurs
;
laget held stø kurs mot elitedivisjonen
stå høgt i kurs
vere høgt verdsett
;
vere godt likt
den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside
ising
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
ise
(1)
;
det å bli dekt av is
Døme
flyet var utsett for ising
frostkjensle,
frysing
Døme
han kjende isingar nedetter ryggen
Artikkelside
ise
isa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ísa
Tyding og bruk
fryse, bli til is
Døme
ise til botnar
dekkje med is
;
bli dekt av is
Døme
båten var ist over det heile
;
vengene på flyet hadde lett for å ise
;
det iser under skiene
;
skiene iser
leggje ned i is
Døme
fisken blir ist i kasser
blåse iskaldt
Døme
vinden iste kaldt
skape ei iskald kjensle
;
gå iskaldt gjennom, kulse
Døme
frosten iser gjennom dei
;
det iser i tennene
Faste uttrykk
ise av
fjerne is (
til dømes
frå eit kjøleskap)
ise ned
bli tyngd ned av is (
til dømes
om båt)
Artikkelside
lette
3
III
letta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Tyding og bruk
gjere lettare
;
gjere mindre vanskeleg
Døme
lette ei bør
;
maskinen vil lette arbeidet ein god del
;
lette tilgjenget til høgare utdanning
frigjere (frå plager og uro)
;
gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
Døme
lette trykket i behaldaren
;
eg skulle gjerne letta sorga for deg
;
eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
rane
(
2
II)
Døme
bli letta for pengar
lyfte litt
;
heve (seg)
Døme
lette på skapet for å kike under
;
lette på loket
;
flyet letta frå rullebana
;
vi får snart lette på oss og kome oss heim
letne
(2)
,
klarne
(1)
Døme
skodda letta
;
det lettar opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjartet
fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
eg treng å få letta hjartet mitt
lette samvitet
vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
puste letta ut
kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100