Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
310 treff

Bokmålsordboka 204 oppslagsord

lagånd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

felles holdning i et lag eller en gruppe om at det er innsatsen til laget eller gruppa (ikke til den enkelte) som er viktigst
Artikkelside

lovott

substantiv hankjønn

Opphav

av love (1

Betydning og bruk

vott med et rom for tommelen og et felles rom for de andre fingrene;
jamfør vante (1
Artikkelside

organisere

verb

Opphav

fra fransk , av organe ‘organ’

Betydning og bruk

  1. bygge opp eller innrette hensiktsmessig;
    legge til rette for;
    sette i system;
    ordne
    Eksempel
    • de organiserte hjelpearbeidet;
    • hun organiserer en fest på lørdag;
    • motstandsbevegelsen er godt organisert
  2. gjøre til eller bli medlem av en organisasjon, for eksempel en fagforening;
    gå sammen for å fremme felles interesser
    Eksempel
    • de fleste er organisert i LO;
    • arbeiderne har organisert seg
Artikkelside

portal

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘forhall’; av latin porta ‘dør, port’

Betydning og bruk

  1. rikt utsmykket inngang til en kirke, et slott eller en annen monumental bygning
  2. inngangssted på internett som leder brukeren videre til informasjon;
    jamfør nettportal
    Eksempel
    • portalen er en felles inngangsport til tjenester på internett
Artikkelside

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Eksempel
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • finne noen hjemme;
    • finne veien
  2. Eksempel
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Eksempel
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Eksempel
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    • bli et par
    • bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod;
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende
Artikkelside

getto

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør italiensk ghetto

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: bydel der jøder måtte bo
    Eksempel
    • gettoen i Warszawa
  2. bydel der en befolkningsgruppe med felles kjennetegn lever, mer eller mindre isolert;
  3. område der folk med samme yrke, interesser og lignende bor
Artikkelside

nærbeslektet, nærbeslekta

adjektiv

Betydning og bruk

nær beslektet med;
som har mye til felles med
Eksempel
  • nærbeslektede arter;
  • språkene er nærbeslektet
Artikkelside

være på parti med

Betydning og bruk

ha felles interesser med;
støtte;
Se: parti
Eksempel
  • jeg er på parti med deg
Artikkelside

parti

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, fra latin; beslektet med part

Betydning og bruk

  1. del av en helhet;
    begrenset område
    Eksempel
    • på toppen av haugen er det et flatt parti;
    • særlig i partiet rundt øynene minner hun om faren
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Eksempel
    • Leonores parti ble nydelig sunget
  3. varemengde
    Eksempel
    • et parti varer
  4. gruppe av personer med felles interesser og gjøremål
    Eksempel
    • våre politiske partier
  5. omgang i spill
    Eksempel
    • spille et parti sjakk;
    • vinne partiet
  6. Eksempel
    • hun er et godt parti;
    • gjøre et godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • ta parti
    velge standpunkt;
    være enig med en av partene
    • jeg vil ikke ta parti;
    • de tar parti for den svake part;
    • hun tok parti med ledelsen
  • være på parti med
    ha felles interesser med;
    støtte
    • jeg er på parti med deg
Artikkelside

parole

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘ord’, fra middelalderlatin; samme opprinnelse som parabel

Betydning og bruk

  1. oppfordring til felles holdning i visse situasjoner;
    Eksempel
    • parolen ‘Arbeid til alle’
  2. orienterings- og instruksjonsmøte ved politiavdeling
Artikkelside

Nynorskordboka 106 oppslagsord

vere på parti med

Tyding og bruk

ha felles interesser med;
stø;
Sjå: parti
Døme
  • ho er på parti med dei unge
Artikkelside

parti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, frå latin; samanheng med part

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    avgrensa område
    Døme
    • eit smalt parti på ein bakketopp;
    • eit vakkert parti langs den gamle postvegen
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Døme
    • musikkstykket har lyriske parti
  3. varemengd
    Døme
    • eit parti billige skjorter
  4. gruppe av personar med sams interesser eller gjeremål
    Døme
    • politisk parti
  5. omgang i spel
    Døme
    • eit parti sjakk
  6. Døme
    • gjere eit godt parti;
    • ho er eit godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • ta parti
    velje standpunkt;
    vere samd med ein av partane
    • han vart tvungen til å ta parti;
    • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
    • dei tek parti med oss
  • vere på parti med
    ha felles interesser med;
    stø
    • ho er på parti med dei unge
Artikkelside

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
    Døme
    • måla er oppgjevne i meter;
    • innvendige mål på eit husvære;
    • ta mål av nokon til klede
  2. Døme
    • ohm er eit mål for elektrisk motstand
  3. måleining som er sett lik 1000 m2;
    Døme
    • tomta er på 0,8 mål
  4. reiskap til å måle med
  5. mengd som svarer til eit målekar
    Døme
    • bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
    • eit toppa mål
  6. i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
    Døme
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte eller gå til åtak på
    Døme
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
    Døme
    • setje ballen i mål
  10. Døme
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med eitt mål
  11. linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
    Døme
    • kome i mål på idealtid;
    • leie frå start til mål
  12. noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
    føremål, plan, meining;
    jamfør målsetjing
    Døme
    • setje seg eit mål;
    • vere ved målet;
    • målet orsakar måten;
    • nå målet om full barnehagedekning
  13. stad ein vil nå fram til på ei reise;
    endepunkt
    Døme
    • ei ferd mot ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
  15. Døme
    • ete tre mål om dagen;
    • ete mellom måla;
    • kome heim til måls
  16. mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
    ein gongs mjølking;
    Døme
    • kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt frå all fornuft;
    dumt
    • forslaget er heilt bak mål
  • gje godt mål
    måle rikeleg
  • halde mål
    vere stor nok eller bra nok
    • tekstane heldt ikkje mål
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • målet er fullt
    grensa er nådd
  • målet heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • stå i mål
    vere målvakt
  • ta mål av nokon
    måle nokon med auga;
    mønstre (1) nokon
    • dei tok mål av kvarandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    setje seg føre
    • ho tok mål av seg til noko stort
  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
  • utan mål og meining
    utan plan og føremål
    • skrolle på mobilen utan mål og meining
  • vegen er målet
    prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset
Artikkelside

myntunion

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avtale mellom fleire statar om felles eller einsarta pengesystem;
Artikkelside

myntkonvensjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avtale mellom fleire statar om felles eller einsarta pengesystem;
eldre nemning for myntunion
Døme
  • før hadde vi ein skandinavisk myntkonvensjon
Artikkelside

kooperativ 2

adjektiv

Uttale

ko-oˊperativ; koˊperativ

Tyding og bruk

som byggjer på kooperasjon;
samverkande, felles
Artikkelside

multiplum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘mangedobbel’

Tyding og bruk

tal som ein får ved å multiplisere eit heilt tal med eit anna heilt tal;
tal som eit anna tal går opp i
Døme
  • 28 er eit multiplum av 7

Faste uttrykk

  • minste felles multiplum
    minste tal som fleire andre tal går opp i
    • 30 er minste felles multiplum for 2, 3 og 5
Artikkelside

minste felles multiplum

Tyding og bruk

minste tal som fleire andre tal går opp i;
Sjå: multiplum
Døme
  • 30 er minste felles multiplum for 2, 3 og 5
Artikkelside

kommunikasjonsnett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. nett (1, 5) for samferdsel
    Døme
    • byen har eit godt utbygd kommunikasjonsnett
  2. elektronisk nettverk for kommunikasjon (2)
    Døme
    • eit felles kommunikasjonsnett for naudetatane
Artikkelside
Side 2 av 21