Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

male 2

verb

Opphav

norrønt mála; fra lavtysk malen

Betydning og bruk

  1. dekke med maling
    Eksempel
    • male huset;
    • male stolen hvit
  2. lage et maleri
    Eksempel
    • male landskapsbilder;
    • Tidemand har malt ‘Haugianerne’
  3. i overført betydning: framstille, uttrykke
    Eksempel
    • overraskelsen stod malt i ansiktet hennes;
    • han maler situasjonen temmelig svart

Faste uttrykk

  • male fanden på veggen
    gi uttrykk for pessimisme
  • male med bred pensel
    skildre i kraftige og tydelige ordelag
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
  • male seg
    sminke seg
  • male ut
    skildre på en levende og utførlig eller overdrevent måte
    • male ut alle tenkelige risikoer

gi noen lillefingeren

Betydning og bruk

gi litt etter, slik at det fører til et ønske om mer;
Eksempel
  • når de først hadde gitt lillefingeren, måtte de regne med flere krav

lillefinger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytterste, minste finger på en hånd
Eksempel
  • høyre lillefinger;
  • lillefingeren er ved siden av ringfingeren

Faste uttrykk

  • gi noen lillefingeren
    gi litt etter, slik at det fører til et ønske om mer;
    jamfør gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
    • når de først hadde gitt lillefingeren, måtte de regne med flere krav
  • gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
    gir en litt etter i en sak, kan motstanderen se det som en anledning til å be om mer
  • tvinne/snurre noen rundt lillefingeren
    få noen til å gjøre hva det skal være;
    herse med noen
    • selgeren tvinnet oss rundt lillefingeren

liksom, likesom

subjunksjon

Opphav

av lik (3 og like (2

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker en sammenligning;
som om;
på samme måte som
Eksempel
  • det var liksom han ikke fantes;
  • liksom fanden var etter ham, strøk han på dør

fader 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir, samme opprinnelse som latin pater; jamfør far (1

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: Gud
    Eksempel
    • Gud Fader;
    • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
  2. i katolske land: prest eller munk
    Eksempel
    • fader Antonius
  3. Eksempel
    • faderen har kjøpt seg bil
  4. brukt som kraftuttrykk: (dempa form av) fanden (2
    Eksempel
    • å, fader!

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolperse stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i staur og vegger
    riv ruskende galt
  • bort i/borti veggene
    meningsløst, helt galt, absurd
  • male fanden på veggen
    gi uttrykk for pessimisme
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • sette til veggs
    bringe til taushet ved overbevisende argumenter
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)

mannen med hoven

Betydning og bruk

djevelen;
Se: hov

hov 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófr

Betydning og bruk

tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos hovdyr
Eksempel
  • neshorn har også hover;
  • han havnet under hovene på hesten;
  • spikke hovene på en hest

Faste uttrykk

fanden er løs

Betydning og bruk

alt går galt;
Se: fanden

en viss mann

Betydning og bruk

ofte: fanden;
Se: viss

Nynorskordboka 43 oppslagsord

veslefinger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

den ytste, minste fingeren på ei hand
Døme
  • høgre veslefinger;
  • veslefingeren er ved sida av ringfingeren

Faste uttrykk

  • gje nokon veslefingeren
    gje litt etter, slik at det fører til eit ynske om meir;
    jamfør gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
    • i denne saka er det viktig at partiet ikkje gjev veslefingeren
  • gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
    gjev ein litt etter i ei sak, kan motstandaren sjå det som eit høve til å be om meir
  • tvinne/snurre nokon rundt veslefingeren
    få nokon til å gjere kva det skal vere;
    herse med nokon
    • den nye eleven tvinna resten av klassa rundt veslefingeren

måle 2

måla

verb

Opphav

norrønt mála; av lågtysk malen

Tyding og bruk

  1. dekkje med måling
    Døme
    • måle huset;
    • måle stolen kvit
  2. lage målarstykke
    Døme
    • måle landskapsbilete;
    • Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
  3. i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
    Døme
    • han målar situasjonen temmeleg svart;
    • redsla stod måla i andletet hennar

Faste uttrykk

  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • måle med brei pensel
    skildre i kraftige og tydelege ordelag
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
  • måle seg
    sminke seg
  • måle ut
    skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
    • måle ut om studentlivet

gje nokon veslefingeren

Tyding og bruk

gje litt etter, slik at det fører til eit ynske om meir;
Døme
  • i denne saka er det viktig at partiet ikkje gjev veslefingeren

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

fader

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir, same opphav som latin pater; jamfør far (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Gud
    Døme
    • Gud Fader;
    • Faderen, Sonen og Den heilage anden
  2. i katolske land: prest eller munk
  3. Døme
    • faderen har kjøpt bil
  4. brukt som kraftuttrykk: (dempa form av) fanden (2
    Døme
    • fader heller!

måle fanden på veggen

Tyding og bruk

svartmåle stoda eller framtida;
Sjå: fanden, måle, vegg

mannen med hóven

Tyding og bruk

djevelen;
Sjå: hov

hov 1, hóv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr
Døme
  • spikke hovane på ein hest;
  • neshorn har òg hovar;
  • hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

stikke fram hestehoven

Tyding og bruk

(etter førestillinga om at fanden har hestefot) røpe sitt eigenlege føremål, sine eigenlege tankar og meiningar;
Sjå: hestehov

ein viss mann

Tyding og bruk

særl: fanden;
Sjå: viss