Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 35 oppslagsord

improvisatorisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er gjort utan førebuing eller planlegging
Døme
  • arrangementet har rom for improvisatoriske element

improvisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør improvisere

Tyding og bruk

  1. det å framføre eit musikkstykke, dikt eller liknande utan førebuing;
    Døme
    • teaterstykket har rom for improvisasjon og innspel frå publikum
  2. musikkstykke, dikt eller liknande som er improvisert
    Døme
    • tala var ein improvisasjon
  3. det å gjere noko spontant og utan førebuing
    Døme
    • evne til improvisasjon er viktig i jobben

improvisator

substantiv hankjønn

Uttale

improvisaˊtor i fleirtal improvisaˊtorar; improvisatoˊrar

Tyding og bruk

person som gjer noko utan førebuing;
person som improviserer

improvisert

adjektiv

Tyding og bruk

som er laga eller gjort utan planlegging eller førebuing
Døme
  • eit improvisert spisebord av pappkasser og plankar;
  • musikken var improvisert

katekumenat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

opplæring og førebuing før (vaksen)dåp

a prima vista

adverb

Opphav

frå italiensk ‘ved første syn’

Tyding og bruk

i musikk: frå notebladet, utan førebuing;
jamfør prima vista
Døme
  • spele a prima vista

planlegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å planleggje
Døme
  • planlegging og førebuing

ta på direkten

Tyding og bruk

i fotball: skyte ein sentra ball utan å dempe han; overf: ta på sparket, utan førebuing

ta på sparket

Tyding og bruk

prøve å meistre (noko) utan førebuing, utan å dryge;
Sjå: spark

på direkten

Tyding og bruk

Sjå: direkte
  1. utan førebuing;
    på sparket
    Døme
    • ta utfordringa på direkten
  2. Døme
    • bli intervjua på direkten
  3. i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
    Døme
    • skåre på direkten