Avansert søk

43 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne

G 3

forkorting

Betydning og bruk

  1. forkorting for folketrygdens grunnbeløp
    Eksempel
    • pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G
  2. foreldet: forkorting for skolekarakteren ‘Godt’
    Eksempel
    • eleven fikk G i norsk

granskende

adjektiv

Betydning og bruk

som gransker;
som undersøker nøye
Eksempel
  • læreren så granskende på eleven;
  • hun kastet et granskende blikk på ektemannen før hun gikk videre

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, fra finsk hän

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise til en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult;
    han/hun, han eller hun, vedkommende (1
    Eksempel
    • eleven må vise hva hen duger til;
    • pasienten sier hen har vært syk lenge;
    • kjøperen må vise kvittering hvis hen returnerer varen;
    • hva mener en italiener når hen sier ‘buona sera’?
  2. brukt for å vise til en person som foretrekker pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘hun’
    Eksempel
    • hvor er Kim, har noen sett hen?
    • hen er ikke-binær

utvise

verb

Betydning og bruk

  1. nekte fortsatt adgang, vise ut
    Eksempel
    • de ble utvist etter å ha sonet straffende ble nektet fortsatt oppholdstillatelse i landet;
    • skolen utviste eleven i tre dager
  2. legge for dagen, vise
    Eksempel
    • utvise stor forsiktighet i omgang med giftige sprøytemidler

utmerke

verb

Opphav

betydning delvis påvirket av tysk auszeichnen

Betydning og bruk

  1. refleksivt: være særlig god
    Eksempel
    • eleven utmerker seg i matematikk
  2. kjennetegne (på en positiv måte)
    Eksempel
    • den utholdenhet som utmerker henne
    • også refleksivt:
      • utmerke seg ved stor muskelkraft

standpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • innta et klart standpunkt;
    • fastlåste standpunkter;
    • forandre standpunkt
  2. kunnskapsnivå;
    Eksempel
    • eleven fikk 4 i standpunkt

opprakt

adjektiv

Betydning og bruk

som er rakt i været
Eksempel
  • eleven satt med opprakt hånd

forsikre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre sikker’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. hevde som sikkert;
    Eksempel
    • forsikre noen om at jobben blir gjort;
    • eleven forsikret læreren at han hadde skrevet stilen selv
  2. tegne forsikring (3)
    Eksempel
    • forsikre huset sitt;
    • forsikre eiendeler mot skade og tyveri;
    • han var heldigvis forsikret

Faste uttrykk

  • forsikre seg om
    bli helt viss på
    • forsikre seg om at døra er låst

disiplinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; av disiplin

Betydning og bruk

som gjelder det å opprettholde disiplin (1)
Eksempel
  • en disiplinær forseelse;
  • disiplinære tiltak;
  • ha disiplinære problemer;
  • eleven ble utvist av disiplinære årsaker

Nynorskordboka 22 oppslagsord

mappevurdering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vurderingsmåte som går ut på at eleven eller studenten får vurdering på grunnlag av fleire arbeid som er arkiverte i éi mappe

konferansetime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for møte mellom lærar og foreldre om forhold som gjeld eleven

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne

henge etter

Tyding og bruk

ikkje halde følgje med;
sakke akterut, liggje etter;
Sjå: henge
Døme
  • eleven heng etter i matematikk;
  • dei fattige landa heng etter

gjere framsteg

Tyding og bruk

bli betre;
gå framover;
Sjå: framsteg
Døme
  • eleven gjer store framsteg;
  • pasienten gjer framsteg

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, frå finsk hän

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult;
    han/ho, han eller ho, vedkomande (1
    Døme
    • eleven må vise kva hen har lært;
    • pasienten seier hen har vore sjuk lenge;
    • kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på;
    • kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
  2. brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
    Døme
    • kor er Kim, har nokon sett hen?
    • hen er ikkje-binær

hens

determinativ possessiv

Tyding og bruk

form av hen (1 som uttrykkjer possessiv (1
Døme
  • eleven og motivasjonen hens er viktig for læring

utvise

utvisa

verb

Tyding og bruk

vise ut, nekte vidare opphald
Døme
  • utvise den spionmistenkte (frå landet);
  • utvise eleven (frå skulen)

standpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta eit klart standpunkt;
    • endre standpunkt
  2. kunnskapsnivå;
    Døme
    • eleven fekk fire i standpunkt