Avansert søk

576 treff

Bokmålsordboka 280 oppslagsord

program

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk prographein ‘kunngjøre skriftlig i forveien’

Betydning og bruk

  1. plan for en virksomhet, et foretakende eller lignende
    Eksempel
    • sette opp et program for dagens arbeid;
    • turen gikk helt etter programmet
  2. (hefte med) oversikt over innholdet av en teaterforestilling, en konsert, radio- eller fjernsynssendinger eller lignende
    Eksempel
    • har du kjøpt program?
  3. Eksempel
    • ta skuespillet av programmet
  4. sending i radio, fjernsyn eller på nett (1, 6)
    Eksempel
    • et program om Edvard Munch
  5. retningslinjer og mål for et politisk parti, en bevegelse eller lignende
    Eksempel
    • jeg står på partiets program i denne saken
  6. sett av instruksjoner til en datamaskin, en vaskemaskin eller lignende
  7. innstilling på automat eller maskin som gjør at noe blir utført på en viss måte
    Eksempel
    • vaskemaskinen har programmer for ulike tekstiler

Faste uttrykk

  • ha på programmet
    ha planer om
    • hva har du på programmet i kveld?
  • sette på programmet
    planlegge å gjøre
  • stå på programmet
    være planlagt;
    stå for tur

prioritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. det at noe blir vurdert som viktigere enn noe annet;
    Eksempel
    • denne oppgaven bør få høyeste prioritet;
    • nødmeldinger har alltid prioritet
  2. i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt penger en har krav på
    Eksempel
    • skattekrav har prioritet i konkursbo;
    • banken har tatt prioritet i eiendommen

Faste uttrykk

prioritere

verb

Opphav

av prioritet

Betydning og bruk

  1. gi fortrinn framfor andre
    Eksempel
    • denne saken bør prioriteres
    • brukt som adjektiv:
      • en prioritert oppgave
  2. sette opp i rangordning
    Eksempel
    • prioritere ønskene sine;
    • saken blir høyt prioritert

Faste uttrykk

  • prioritere ned
    gi lavere plassering i en rangordning
  • prioritere opp
    gi høyere plassering i en rangordning

pluss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av pluss (2

Betydning og bruk

  1. tegnet +;
    Eksempel
    • et pluss foran et tall betyr at det er positivt
  2. Eksempel
    • et pluss i regnskapet
  3. noe positivt;
    Eksempel
    • i denne stillingen er språkkunnskaper et stort pluss

pleie 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som pleie (2

Betydning og bruk

ha for vane;
Eksempel
  • han pleier å gjøre det på denne måten

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opprinnelig av det (2

Betydning og bruk

nøytrum av denne;
Eksempel
  • hva er dette?
  • dette kan vi ikke være bekjent av;
  • dette må du forklare nærmere;
  • les dette!
  • vi som bor i dette landet;
  • dette er bare begynnelsen;
  • klubben kan dette med å arrangere hopprenner svært flink til

Faste uttrykk

  • dette eller hint
    enten dette eller noe annet
    • får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
  • dette og hint
    både det ene og det andre
    • de snakker om dette og hint

overkjøre

verb

Betydning og bruk

  1. kjøre over
    Eksempel
    • bli overkjørt av en bil
  2. i overført betydning: ikke ta hensyn til noen eller noe
    Eksempel
    • vi føler oss overkjørt av myndighetene i denne saken
  3. få overtak på;
    seire over
    Eksempel
    • hun overkjørte motparten fullstendig i debatten

overgrep

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

fysisk eller psykisk krenkelse av en svakere eller forsvarsløs part eller av denne partens rettigheter
Eksempel
  • begå overgrep mot noen

overskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Betydning og bruk

  1. (karakteriserende) tittel som er skrevet over en tekst
    Eksempel
    • lese bare overskriftene i avisen
  2. kort innledning til innslag i nyhetssending i etermedium
    Eksempel
    • i denne dagsnyttsendingen har vi disse overskriftene

Nynorskordboka 296 oppslagsord

overgrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

fysisk eller psykisk krenking av ein svakare eller forsvarslaus part eller av denne parten sine rettar
Døme
  • stogge overgrepa mot sivilfolket

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

  1. pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
    Døme
    • ta oska ut av omnen;
    • koke lut av oske
  2. fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
    Døme
    • vulkansk oske

Faste uttrykk

  • frå oska til elden
    frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
  • kle seg i sekk og oske
    vise ytre teikn på sorg eller anger
  • leggje i oske
    brenne ned
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

peikeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser til ein bestemt referent i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘denne fuglen’ er ‘denne’ eit peikeord som viser til ‘fuglen’

reise seg frå oska

Tyding og bruk

bli bygd opp på nytt;
reise seg opp att;
Sjå: oske, reise
Døme
  • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

oskeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø oske på hovudet denne dagen

Tyding og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i fasten før påske

for éin gongs skyld

Tyding og bruk

berre denne eine gongen;
Sjå: gong

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for éin gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med éin gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på éin gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle

Ola

substantiv hankjønn

Opphav

av namnet Olav; norrønt Ólafr

Tyding og bruk

typisk nordmann;
jamfør Kari
Døme
  • det er mange Olaer og Karier som ynskjer seg til Syden denne sommaren

Faste uttrykk

  • Ola Dunk
    godtruande og klossete nordmann
    • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbodet han får
  • Ola nordmann
    typisk nordmann (som representant for heile folket);
    gjennomsnittsnordmannen
    • Ola nordmann bruker meir pengar på daglegvarer
  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårleg trent

offer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Tyding og bruk

  1. gåve til ein guddom
    Døme
    • bere fram eit offer for Herren
  2. frivillig pengegåve frå kyrkjefolket til eit visst føremål;
    jamfør kollekt (1)
    Døme
    • offeret denne søndagen går til ungdomsarbeidet
  3. sjølvgløymande handling
    Døme
    • fedrelandet krev dette offeret av oss;
    • det var ikkje noko stort offer å slutte å røykje
  4. person som må bøte eller lide, ofte for handlingane til andre;
    Døme
    • han vart offer for eit mord;
    • ho var offer for intrigar på jobben;
    • læraren såg seg ut eit offer til leksehøyringa

hamle opp med

Tyding og bruk

kunne måle seg med, stå seg imot;
Sjå: hamle
Døme
  • ingen kunne måle seg med denne boksaren