Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

font 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk fonte, opprinnelig ‘smelting’

Betydning og bruk

gruppe av skrifttegn i samme stil;
Eksempel
  • bytte til en finere font

navnebytte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å bytte navn
Eksempel
  • navnebytte etter skilsmisse

makeskifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av make (1 og skifte (1

Betydning og bruk

bytte av fast eiendom mot annen fast eiendom

kjøkkeninnredning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innredning (2) på et kjøkken
Eksempel
  • vi skal pusse opp og bytte ut kjøkkeninnredningen

kaup

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kaup ‘kjøp, avtale, pris’; trolig beslektet med latin caupo ‘kremmer’, ny betydning fra fransk coup ‘brå bevegelse’

Betydning og bruk

godt kjøp, godt bytte, kupp

kastebytte

verb

Betydning og bruk

bytte jevnt, uten mellomlegg

innløse, innløyse

verb

Betydning og bruk

få tilbake ved betaling;
bytte inn mot noe annet;
Eksempel
  • innløse en pantsatt gjenstand;
  • innløse aksjer;
  • sedlene kan ikke innløses etter 20. april

invertere

verb

Opphav

fra latin , av in- og vertere ‘snu, vende’

Betydning og bruk

bytte om, snu om på
  • brukt som adjektiv
    • en setning med invertert ordstilling;
    • en invertert rentekurve

innbytte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å bytte inn
Eksempel
  • den bilen får du bra igjen for ved innbytte

innbyrdes

adjektiv

Opphav

norrønt innbyrðis ‘innenbords’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en innbyrdes sammenheng
  2. brukt som adverb: seg imellom
    Eksempel
    • være innbyrdes like;
    • bytte plass innbyrdes

Nynorskordboka 40 oppslagsord

kaup 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kopp (1

Tyding og bruk

kartlesar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som les kartet og passar vegen
Døme
  • orienteringsløparar må vere gode kartlesarar;
  • dei bytte på å vere sjåfør og kartlesar

bli eit bytte for

Tyding og bruk

bli utnytta av;
Sjå: bytte
Døme
  • bli eit bytte for spekulantar

byte til seg

Tyding og bruk

gje noko frå seg mot å få noko anna i staden;
Sjå: byte
Døme
  • fiskarane bytte til seg poteter og grønsaker mot fisk

i bytter og spann

Tyding og bruk

i store mengder;
Sjå: bytte

byte om

Tyding og bruk

Sjå: byte
  1. endre
    Døme
    • rollene vart bytte om
  2. skifte klede
    Døme
    • han vaska seg og bytte om

botn i bytta

Tyding og bruk

absolutt botnnivå;
Sjå: bytte

hevle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av hevel

Tyding og bruk

  1. duvl på garn
  2. kar, bytte og liknande med hevel

fribytar

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk vributer ‘person som har fridom til å ta bytte’

Tyding og bruk

  1. person som røvar handelsskip (i krigstid);
  2. person som opptrer på eiga hand
    Døme
    • ein religiøs fribytar

utbyte 1, utbytte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk; samanheng med bytte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha (stort) utbyte av reisa, boka
  2. oppspart kapital
    Døme
    • utbytet av drifta;
    • aksjane gjev 10 % (i) utbyte