Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
102 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

font 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk fonte, opprinnelig ‘smelting’

Betydning og bruk

gruppe av skrifttegn i samme stil;
Eksempel
  • bytte til en finere font
Artikkelside

navnebytte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å bytte navn
Eksempel
  • navnebytte etter skilsmisse
Artikkelside

makeskifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av make (1 og skifte (1

Betydning og bruk

bytte av fast eiendom mot annen fast eiendom
Artikkelside

kjøkkeninnredning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innredning (2) på et kjøkken
Eksempel
  • vi skal pusse opp og bytte ut kjøkkeninnredningen
Artikkelside

kaup

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kaup ‘kjøp, avtale, pris’; trolig beslektet med latin caupo ‘kremmer’, ny betydning fra fransk coup ‘brå bevegelse’

Betydning og bruk

godt kjøp, godt bytte, kupp
Artikkelside

kastebytte

verb

Betydning og bruk

bytte jevnt, uten mellomlegg
Artikkelside

innløse, innløyse

verb

Betydning og bruk

få tilbake ved betaling;
bytte inn mot noe annet;
Eksempel
  • innløse en pantsatt gjenstand;
  • innløse aksjer;
  • sedlene kan ikke innløses etter 20. april
Artikkelside

invertere

verb

Opphav

fra latin , av in- og vertere ‘snu, vende’

Betydning og bruk

bytte om, snu om på
  • brukt som adjektiv
    • en setning med invertert ordstilling;
    • en invertert rentekurve
Artikkelside

innbytte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å bytte inn
Eksempel
  • den bilen får du bra igjen for ved innbytte
Artikkelside

innbyrdes

adjektiv

Opphav

norrønt innbyrðis ‘innenbords’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en innbyrdes sammenheng
  2. brukt som adverb: seg imellom
    Eksempel
    • være innbyrdes like;
    • bytte plass innbyrdes
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

kaup 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kopp (1

Tyding og bruk

Artikkelside

kartlesar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som les kartet og passar vegen
Døme
  • orienteringsløparar må vere gode kartlesarar;
  • dei bytte på å vere sjåfør og kartlesar
Artikkelside

bli eit bytte for

Tyding og bruk

bli utnytta av;
Sjå: bytte
Døme
  • bli eit bytte for spekulantar
Artikkelside

byte til seg

Tyding og bruk

gje noko frå seg mot å få noko anna i staden;
Sjå: byte
Døme
  • fiskarane bytte til seg poteter og grønsaker mot fisk
Artikkelside

i bytter og spann

Tyding og bruk

i store mengder;
Sjå: bytte
Artikkelside

byte om

Tyding og bruk

Sjå: byte
  1. endre
    Døme
    • rollene vart bytte om
  2. skifte klede
    Døme
    • han vaska seg og bytte om
Artikkelside

botn i bytta

Tyding og bruk

absolutt botnnivå;
Sjå: bytte
Artikkelside

hevle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av hevel

Tyding og bruk

  1. duvl på garn
  2. kar, bytte og liknande med hevel
Artikkelside

fribytar

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk vributer ‘person som har fridom til å ta bytte’

Tyding og bruk

  1. person som røvar handelsskip (i krigstid);
  2. person som opptrer på eiga hand
    Døme
    • ein religiøs fribytar
Artikkelside

utbyte 1, utbytte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk; samanheng med bytte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha (stort) utbyte av reisa, boka
  2. oppspart kapital
    Døme
    • utbytet av drifta;
    • aksjane gjev 10 % (i) utbyte
Artikkelside
Side 2 av 7