Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

karamellisere

verb

Betydning og bruk

  1. smelte sukker til karamell (1)
    Eksempel
    • han karamelliserte sukkeret
  2. gi et overtrekk av karamell
    Eksempel
    • hun karamelliserer nøtter
  3. steke noe slik at det blir brunt (og søtere)
    • brukt som adjektiv
      • karamellisert løk
Artikkelside

zirkon

substantiv intetkjønn

Uttale

sirkoˊn

Opphav

gjennom fransk; eller italiensk fra persisk zargun ‘gyllen’

Betydning og bruk

hardt, brunt eller gulrødt krystalliserende mineral
Artikkelside

urandioksid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brunt, selvantennelig stoff som blir brukt som brenselsmateriale i atomreaktorer
Artikkelside

umbra 2

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; italiensk trolig omdannet etter I umbra av landskapsnavnet Umbria i Italia

Betydning og bruk

  1. dobbeltsilikat av jern- og manganoksid
  2. brunt til grønnlig fargestoff som lages av umbra (2, 1)
Artikkelside

taffia

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk tafia fra malayisk

Betydning og bruk

en slags rom (1, framstilt av melasse, brunt sukker eller lignende
Artikkelside

sulfatcellulose, sulfatsellulose

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

cellulose som særlig brukes til framstilling av brunt (kraft)papir
Artikkelside

rust 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rød

Betydning og bruk

  1. vannholdig, (rød)brunt jernoksid som danner seg på jern og stål i fuktig luft
    Eksempel
    • banke rust;
    • behandle en bil mot rust
  2. plantesykdom som skyldes rustsopp
    Eksempel
    • kornrust
Artikkelside

rav 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt raf

Betydning og bruk

gult eller brunt mineral av fossil harpiks fra forhistoriske nåletrær;
jamfør ravgul
Eksempel
  • smykker av rav
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

rav 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt raf

Tyding og bruk

gult eller brunt mineral av fossil harpiks frå førhistoriske nåletre, særleg brukt til smykke
Artikkelside

esel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin asinus; jamfør asen (1

Tyding og bruk

  1. brunt eller grått hovdyr med lange øyre, som er mindre enn ein hest;
    samnemning for villesel og halvesel
    Døme
    • vere sta som eit esel;
    • ri på eit esel
  2. dum person
    Døme
    • ditt esel!
Artikkelside
Side 2 av 2