Avansert søk

276 treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

liaison

substantiv hankjønn

Uttale

liesånˊg

Opphav

av fransk lier ‘binde sammen’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap, særlig om fransk: overdragelse av en endekonsonant til neste ord når dette begynner med vokal
  2. forbindelse mellom ulike nasjoner i militæret

kubånd, kuband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd (1) til å binde ku med

laske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk lasche ‘kileformet strimmel’

Betydning og bruk

  1. kile i et klesplagg;
  2. (jern)stykke for eksempel til å binde sammen to bjelker med;

lask

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør laske (1

Betydning og bruk

  1. (pynte)søm på lær
  2. kile i et klesplagg;
  3. (jern)stykke for eksempel til å binde sammen to bjelker med;
  4. trestykke som skal verne en åre mot slitasje
  5. skjøt i en seilduk

hårbånd, hårband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(pynte)bånd til å binde om håret
Eksempel
  • hun hadde et blått hårbånd

moralsk støtte

Betydning og bruk

det å støtte handlemåte eller synspunkt hos andre uten å binde seg til å støtte dem praktisk eller økonomisk;

moralsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder moral (1)
    Eksempel
    • ha moralske skrupler;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprustning;
    • være moralsk forpliktet til noe;
    • landet led et militært nederlag, men vant en moralsk seier
  2. som er i samsvar med moralen eller med allmenne etiske regler;
    Eksempel
    • leve et moralsk liv;
    • et moralsk menneske
  3. som har kampmoral;
    som gjelder moral (3)

Faste uttrykk

  • moralsk støtte
    det å støtte handlemåte eller synspunkt hos andre uten å binde seg til å støtte dem praktisk eller økonomisk

kornbånd, kornband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bunt av kornstrå med aks;
Eksempel
  • binde kornbånd

kopulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kopulere

Betydning og bruk

  1. det å binde sammen
  2. sammensmeltning av kjønnsceller

kopulere

verb

Opphav

av latin ‘binde sammen’

Betydning og bruk

  1. føye sammen
  2. pare seg;
    ha samleie;
    om kjønnsceller: smelte sammen

Nynorskordboka 157 oppslagsord

kuband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band (1, 1) til å binde ei ku

laske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk lasche ‘kileforma strimmel’

Tyding og bruk

  1. kile i eit klesplagg;
  2. (jern)stykke til å binde saman til dømes to bjelkar med;

lask

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør laske (1

Tyding og bruk

  1. (pynte)saum på lêr
  2. kile i eit klesplagg;
  3. (jern)stykke til å binde saman til dømes to bjelkar med;
  4. trestykke som skal verne ei åre mot slitasje
  5. skøyt i ein seglduk

hårband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(pynte)band til å binde om håret
Døme
  • ho hadde eit blått hårband

moralsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld moral (1)
    Døme
    • landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger;
    • ha moralske skruplar;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprusting;
    • vere moralsk forplikta til noko
  2. som er i samsvar med moralen eller allmenne etiske reglar;
    Døme
    • ein moralsk livsførsel
  3. som har kampmoral;
    jamfør moral (3)
    Døme
    • folket viste ei moralsk haldning

Faste uttrykk

  • moralsk stønad/støtte
    det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk

kornband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bunt av kornstrå med aks;
Døme
  • binde kornband

kopulere

kopulera

verb

Opphav

av latin copulare ‘binde saman’

Tyding og bruk

  1. føye saman
  2. pare seg;
    ha samleie;
    om kjønnsceller: smelte saman

obligasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av obligare ‘binde’; jamfør obligat

Tyding og bruk

obligat

adjektiv

Opphav

frå latin, av obligare ‘binde’

Tyding og bruk

  1. som følgjer føresegnene, reglane;
    etter skikk og bruk
    Døme
    • obligate former
  2. i musikk, om instrumentalrøyst: som ikkje kan utelatast
    Døme
    • tenor og to obligate fagottar

låse seg

Tyding og bruk

Sjå: låse
  1. setje seg fast;
    kile seg fast
    Døme
    • kjeven låste seg;
    • bilen bråbremsa så hjula låste seg
  2. bli ståande fast;
    binde seg
    Døme
    • konflikten mellom partane har låst seg;
    • eg vil ikkje låse meg til noko fast tidspunkt