Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

Nynorskordboka 22 oppslagsord

avgrensingsbrønn

substantiv hankjønn

Opphav

av avgrensing

Tyding og bruk

brønn i utkanten av eit petroleumsreservoar som blir bora for å kunne bestemme storleiken av det

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett flate som skil mellom rom;
    loddrett avgrensing av ein bygning utetter
    Døme
    • døra i veggen mellom stova og kjøkkenet;
    • veggene på huset var raudmåla;
    • skodda var tjukk som ein vegg;
    • slikt snakk må ikkje kome utom veggene;
    • renne hovudet mot veggenmøte uovervinnelege hindringar;
    • framlegget er bort i veggene, bort i staur og veggermeiningslaust;
    • sjå bort i femte veggensjå tomt framfor seg
  2. (loddrett) side(flate)
    Døme
    • bukvegg;
    • fjellvegg;
    • sylindervegg

Faste uttrykk

  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda, framtida
  • setja til veggs
    stogga med overtydande argument
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som grannar)

tobarnssystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avgrensing av barnetalet til to per familie
Døme
  • tobarnssystemet er meir vanleg

terminus

substantiv hankjønn

Opphav

mellomalderlatin ‘avgrensing av omgrep, definisjon’; latin ‘grense’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • terminus technicus
    (teknisk) term

tak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þak

Tyding og bruk

  1. øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og vern mot vêret;
    Døme
    • torvtak;
    • kråka sit på taket;
    • bu under tak med nokon;
    • ha tak over hovudet
  2. øvste, dekkjande del av eit rom;
    Døme
    • gipstak;
    • nå mest opp i taket
    • i overført tyding: avgrensing, øvre grense
      • lønstak;
      • rentetak;
      • setje tak på løyvingane;
      • det er lågt, høgt under takether er lite, mykje toleranse

skap 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skap

Tyding og bruk

ytre avgrensing av ein ting i rommet;
Døme
  • vere like i el. på skap;
  • vere på skap som ein snøplog

form

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt form; frå latin

Tyding og bruk

  1. ytre avgrensing av ein ting;
    Døme
    • rund form;
    • forma på bordet;
    • ha form som ein sylinder
  2. måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte;
    utsjånad til eller variant av eit ord
    Døme
    • ubunden form eintal;
    • skrive bokmål med radikale former
  3. måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på;
    type, art, variant
    Døme
    • stoffet finst i både fast og flytande form;
    • varme er ei form for energi;
    • ymse former for misbruk;
    • skilnaden på form og innhald
  4. rett måte å te seg eller opptre på;
    Døme
    • halde på formene;
    • leggje vekt på ytre former;
    • i verdige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Døme
    • kome i form;
    • i dårleg form;
    • finne forma til VM
  6. behaldar til å forme eller støype noko i
    Døme
    • støype i form;
    • eldfast form

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kjem til uttrykk som
    • betale i form av narkotika;
    • finansieringa er komen i stand i form av eit lån
  • ta form av
    sjå ut eller ha eigenskapar som;
    kome til uttrykk gjennom
    • møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset;
    • samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • planane byrjar å ta form;
    • det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form

fangstregulering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avgrensing eller stopp i fangst på grunn av avsetningsvanskar, for hard utnytting eller liknande;
jamfør regulering

diffus

adjektiv

Opphav

av latin diffundere

Tyding og bruk

  1. utan klar avgrensing;
    spreidd, utflytande
    Døme
    • diffust lys
  2. i overført tyding: ikkje klar og tydeleg;
    uklar, upresis, uviss
    Døme
    • eit diffust svar;
    • diffuse omgrep

demarkasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk demarcacion, de- og marcar ‘merkje, avgrense’; jamfør de-

Tyding og bruk

Døme
  • demarkasjonen mellom dei to gruppene