Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
95 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

kopiere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør kopi

Betydning og bruk

  1. lage kopi;
    ta avtrykk;
    skrive av
    Eksempel
    • kopiere inn mottakerne i adressefeltet;
    • foreleseren kopierte opp en artikkel til studentene
  2. gjøre det samme
    Eksempel
    • de prøver å kopiere sitt berømte forbilde;
    • det var en prestasjon ingen kunne kopiere
  3. ta avtrykk av fotografisk plate eller film
    Eksempel
    • kopiere filmen
Artikkelside

kommentarfelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

åpent felt der leserne kan legge inn en kommentar (1) for eksempel til et innlegg eller en artikkel på nettet
Eksempel
  • artikkelen utløste stort engasjement i kommentarfeltet
Artikkelside

leksikonartikkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

kulturstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stoff eller artikkel om kulturelle emner i avis eller andre massemedium
Artikkelside

kronikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin; fra gresk ‘som gjelder tiden’, av khronos ‘tid’

Betydning og bruk

artikkel om aktuelt emne fra kultur, politikk eller lignende med fast plass, for eksempel i avis
Artikkelside

kjeller

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kellari, av latin cellarium ‘forrådskammer’; i betydningen ‘avisartikkel’ fra fransk

Betydning og bruk

  1. murt, støpt eller utgravd rom under hus
    Eksempel
    • ha kjeller under hele huset;
    • lage badstue i kjelleren
  2. utgravd rom i jordbakke (til oppbevaring av matvarer og lignende);
  3. om eldre forhold: (artikkel, føljetong på) nederste del av avisside
Artikkelside

etterhengt

adjektiv

Opphav

av etter (2 og perfektum partisipp av henge (1

Betydning og bruk

som er hengt bak;
motsatt foranstilt
Eksempel
  • etterhengt artikkel i et substantiv
Artikkelside

stykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stykki; beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

  1. stump, bit, avskåret del
    Eksempel
    • bryte av et stykke sjokolade;
    • gå i stykker – i knas, i filler;
    • rive i stumper og stykker;
    • skjære et stykke av kaka;
    • et stykke smørbrød
    • del, parti
      • lese et stykke av en bok;
      • et stykke av åkeren
  2. eksemplar, forkorting stk.;
    Eksempel
    • arvestykke;
    • eplene koster 2 kr stykket;
    • kjøpe fire stykker av hvert slag;
    • det kommer fem stykker til middag
  3. Eksempel
    • følge en et stykke (på vei);
    • hytta lå et stykke fra sjøen
  4. Eksempel
    • skrive et stykke i avisen
  5. kunstnerisk arbeid
    Eksempel
    • et stykke av Ibsen;
    • kinostykke;
    • spille stykker av Grieg
  6. ytelse, arbeidsoppgave
    Eksempel
    • et godt stykke arbeid;
    • et glimrende stykke teaterkunst;
    • et stivt stykke – frekk, drøy opptreden;
    • prøvestykke, svennestykke, mesterstykke, regnestykke
    • bedrift
      • karsstykke, kunststykke;
      • i det stykket er de like – på det punktet

Faste uttrykk

  • når det kommer til stykket
    når det virkelig gjelder
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alen av samme stykke
    to av samme (dårlige) slag
Artikkelside

interessant

adjektiv

Uttale

interesanˊg

Opphav

av fransk intéresser; jamfør interesse

Betydning og bruk

som vekker interesse;
fengslende, spennende
Eksempel
  • en interessant artikkel;
  • gjøre undervisningen interessant;
  • bli kjent med mange interessante mennesker

Faste uttrykk

  • gjøre seg interessant
    gå inn for å bli lagt merke til
    • hva gjør en ikke for å gjøre seg interessant?
Artikkelside

illustrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør illustrere

Betydning og bruk

  1. bilde, tegning eller dekorasjon i en bok eller lignende;
    forklarende bilde til en tekst
    Eksempel
    • boka har mange gode illustrasjoner
  2. opplysende eksempel;
    forklaring
    Eksempel
    • hans artikkel er en god illustrasjon på det jeg mener
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

kopiere

kopiera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør kopi

Tyding og bruk

  1. lage kopi;
    ta avtrykk;
    skrive av
    Døme
    • kopiere ei fil;
    • læraren kopierte opp ein artikkel til elevane
  2. gjere etter
    Døme
    • dei prøver å kopiere stilen til filmstjerna;
    • ingen greidde å kopiere hoppet hans
  3. ta avtrykk av fotografisk plate eller film
    Døme
    • kopiere filmen
Artikkelside

kommentarfelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ope felt der lesarar kan leggje inn ein kommentar (1) til dømes til eit innlegg eller ein artikkel på nettet
Døme
  • kommentarfeltet kokte etter den kontroversielle utsegna
Artikkelside

leksikonartikkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kulturstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stoff eller artikkel om kulturelle emne i avis eller andre massemedium
Artikkelside

kronikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin; frå gresk ‘som gjeld tida’, av khronos ‘tid’

Tyding og bruk

artikkel med emne frå kultur, politikk eller liknande med fast plass, til dømes i avis
Døme
  • lese dagens kronikk
Artikkelside

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

  1. brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
    Døme
    • kvar har nok med sitt;
    • la kvar få sitt;
    • to eple på kvar;
    • kvar sin dag;
    • dei fekk kvart sitt eple
  2. brukt for å omfatte alle
    Døme
    • kvar dag;
    • kvart år
    • brukt som substantiv:
      • dei har tolv av kvart til middagsselskap
  3. brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
    Døme
    • kvar den stein;
    • kvart øret
  4. innleier ei indirekte spørjande leddsetning
    Døme
    • ho spurde kvar han kom frå;
    • dei visste kvar dei skulle gå

Faste uttrykk

  • gå kvar sin veg
    skilje lag
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • kvar augeblink
    kva tid som helst
    • toget kjem kvar augeblink
  • kvar for seg
    åtskild, separat
    • dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • kvar sin smak
    brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • litt etter kvart
    litt om gongen
    • forholda endra seg litt etter kvart
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside

kjellar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kellari, av latin cellarium ‘forrådskammer’; i tydinga ‘avisartikkel’ frå fransk

Tyding og bruk

  1. mura, støypt eller utgrave rom under hus
    Døme
    • ha potetbinge i kjellaren;
    • ein kjellar med gjesterom
  2. utgrave rom i jordbakke (til oppbevaring av matvarer og liknande);
  3. om eldre forhold: nedste del av avisside;
    artikkel, føljetong eller liknande som fyller ut ledig plass
Artikkelside

etterhengd

adjektiv

Opphav

av etter (2 og perfektum partisipp av hengje (2

Tyding og bruk

som er hengd bak;
Døme
  • etterhengd artikkel i eit substantiv
Artikkelside

informativ

adjektiv

Opphav

av latin informatus, av informare

Tyding og bruk

opplysande, lærerik
Døme
  • ein informativ artikkel
Artikkelside

ettersett artikkel

Tyding og bruk

i grammatikk: bøyingsending som viser at substantivet er i bunden form;
Sjå: ettersett
Døme
  • ‘-en’ i ‘mannen’ er ein ettersett artikkel
Artikkelside
Side 2 av 6