Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
167 treff
Bokmålsordboka
69
oppslagsord
naturskade
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skade som skyldes jordskjelv, storm, tørke, flom, skred eller lignende
Artikkelside
klut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klútr
Betydning og bruk
lite tøystykke
;
duk
Eksempel
hente en klut for å tørke opp sølet
;
vri opp kluten
;
legge en klut på pannen
;
forbinde såret med en
klut
;
feste en klut i halsen
som etterledd i ord som
gryteklut
halsklut
vaskeklut
Faste uttrykk
falle sammen som en klut
falle helt sammen
sette alle kluter til
sette alt inn
Artikkelside
klepp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kleppr
Betydning og bruk
klump i melmat
knaus
,
klett
;
svaberg ved sjøen som brukes til å tørke fisk på
stang, klubbe med krok til å huke fisk med
Artikkelside
klenge
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
klengen
, opprinnelig ‘få til å springe ut med en klingende lyd’
Betydning og bruk
tørke kongler for å få dem til å slippe frøene
Artikkelside
klenging
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
klenge
(
1
I)
Betydning og bruk
det å tørke kongler så de slepper frøene
Artikkelside
kontaktlim
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lim som skal tørke litt på de to flatene før de presses sammen
Artikkelside
høyavling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
avling
(2)
av høy
Eksempel
få mindre høyavling på grunn av tørke
Artikkelside
høytørke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
høy
(
1
I)
Betydning og bruk
det at gress tørker til høy
;
jamfør
tørke
(
1
I
, 2)
Eksempel
regn og dårlig høytørke
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
Eksempel
kom
inn
!
puste
inn
;
reise
inn
til byen
;
skipet drev
inn
mot land
;
sende inn et forslag
brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
Eksempel
gjerde
inn
en eiendom
;
pakke inn en gave
brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
Eksempel
føre inn i boka
brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
Eksempel
tørke
inn
;
skrumpe
inn
;
koke
inn
brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
Eksempel
melde seg
inn
i en forening
;
gå
inn
som medeier i firmaet
brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
Eksempel
kreve inn penger
;
hale inn en fisk
brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
Eksempel
ringe jula inn
brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
Eksempel
gni inn læret med fett
brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet
eller lignende
Eksempel
kjøre
inn
en ny bil
;
ri inn hesten
;
øve
inn
en rolle
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
et stykke inn på 1950-tallet
;
til langt inn i tjueårene
brukt som
preposisjon
: innover
;
innenfor
Eksempel
båten stevnet
inn
fjorden
;
komme
inn
døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
inn i
med retning innover
;
jamfør
inni
(3)
gå inn i skogen
;
tre biler kjørte inn i hverandre
;
spikeren trengte
inn
i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
hun listet seg inn på ham bakfra
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
hun knuger barnet inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
sette inn
plassere under tak
sette inn sykkelen
fengsle
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
sette inn nye vinduer
plassere på konto
sette inn penger i banken
la komme på trykk
sette inn en annonse i avisen
gni, få til å blande seg
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
sette inn støtet
;
uværet setter inn
bidra med
sette inn tiltak
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
han satte inn et mål
sette seg inn i noe
orientere seg om noe
hun satte seg inn i problemet
sirkle inn
sette sirkel rundt
fange, avsløre
sirkle inn gjerningsmannen
avgrense, beskrive
sirkle inn det vesentlige
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
sovne inn
falle i søvn
dø
ta noe inn over seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
tørke over
Betydning og bruk
vaske (gulvet, benken) lett
;
Se:
tørke
Artikkelside
Nynorskordboka
98
oppslagsord
korntørke
,
kornturke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tørke
(
1
I)
Tyding og bruk
innretning for å tørke
korn
(2)
Artikkelside
løsjer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
leske
Tyding og bruk
bogen metallplate med trekkpapir til å tørke blekk med
Artikkelside
mumifisere
mumifisera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
facere
‘gjere’
;
jamfør
mumie
Tyding og bruk
preparere til mumie
Døme
mumifisere lika
tørke og skrumpe inn
Døme
mannen var mumifisert i det tørre klimaet
brukt som adjektiv:
mumifiserte leivningar
Artikkelside
nasedrope
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
medisin til å drype i nasen
Døme
nasedropar og nasespray er effektivt mot allergi
drope som renn ut eller heng frå nasen
Døme
tørke vekk ein nasedrope
Artikkelside
klut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klútr
Tyding og bruk
lite tøystykke
;
duk
Døme
tørke opp med ein klut
;
vri opp ein klut
;
ha ein klut i halsen
;
leggje ein klut på panna
;
finne ein klut å vaske med
som etterledd i ord som
gryteklut
halsklut
vaskeklut
Faste uttrykk
falle saman som ein klut
falle heilt saman
setje alle klutar til
by opp alle kreftene sine, satse alt
Artikkelside
lo
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lóð
Tyding og bruk
skoren og utreskt grøde, særleg av korn
;
kornavling
(2)
Døme
tørke lo
;
køyre inn loa
høy og halm
;
stråfôr
Artikkelside
klengje
3
III
,
klenge
3
III
klengja, klenga
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
klengen
, opphavleg ‘få til å springe ut med ein klingande lyd’
Tyding og bruk
tørke kongler så dei slepper frøa
Døme
klengje
ut frøet
Artikkelside
klenging
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
klengje
(
3
III)
Tyding og bruk
det å tørke konglar så dei slepper frøa
Artikkelside
fôravling
,
foravling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grøde
(
2
II
, 1)
,
avling
(2)
av fôr
;
fôravl
(2)
Døme
dårleg fôravling på grunn av tørke
Artikkelside
kontaktlim
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lim som skal tørke litt på dei to flatene før ein pressar dei saman
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100