Avansert søk

167 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

naturskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skade som skyldes jordskjelv, storm, tørke, flom, skred eller lignende

klut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klútr

Betydning og bruk

lite tøystykke;
Eksempel
  • hente en klut for å tørke opp sølet;
  • vri opp kluten;
  • legge en klut på pannen;
  • forbinde såret med en klut;
  • feste en klut i halsen

Faste uttrykk

  • falle sammen som en klut
    falle helt sammen
  • sette alle kluter til
    sette alt inn

klepp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kleppr

Betydning og bruk

  1. klump i melmat
  2. svaberg ved sjøen som brukes til å tørke fisk på
  3. stang, klubbe med krok til å huke fisk med

klenge 1

verb

Opphav

av tysk klengen, opprinnelig ‘få til å springe ut med en klingende lyd’

Betydning og bruk

tørke kongler for å få dem til å slippe frøene

klenging 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør klenge (1

Betydning og bruk

det å tørke kongler så de slepper frøene

kontaktlim

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lim som skal tørke litt på de to flatene før de presses sammen

høyavling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avling (2) av høy
Eksempel
  • få mindre høyavling på grunn av tørke

høytørke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av høy (1

Betydning og bruk

det at gress tørker til høy;
Eksempel
  • regn og dårlig høytørke

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
    Eksempel
    • kom inn!
    • puste inn;
    • reise inn til byen;
    • skipet drev inn mot land;
    • sende inn et forslag
  2. brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
    Eksempel
    • gjerde inn en eiendom;
    • pakke inn en gave
  3. brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
    Eksempel
    • føre inn i boka
  4. brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
    Eksempel
    • tørke inn;
    • skrumpe inn;
    • koke inn
  5. brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
    Eksempel
    • melde seg inn i en forening;
    • inn som medeier i firmaet
  6. brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
    Eksempel
    • kreve inn penger;
    • hale inn en fisk
  7. brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
    Eksempel
    • ringe jula inn
  8. brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
    Eksempel
    • gni inn læret med fett
  9. brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet eller lignende
    Eksempel
    • kjøre inn en ny bil;
    • ri inn hesten;
    • øve inn en rolle
  10. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • et stykke inn på 1950-tallet;
    • til langt inn i tjueårene
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innenfor
    Eksempel
    • båten stevnet inn fjorden;
    • komme inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • gå inn på
    • ta (nærmere) for seg
      • gå inn på spørsmålet
    • samtykke i
      • gå inn på en avtale
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • inn i
    med retning innover;
    jamfør inni (3)
    • gå inn i skogen;
    • tre biler kjørte inn i hverandre;
    • spikeren trengte inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • hun listet seg inn på ham bakfra
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • hun knuger barnet inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • sette inn
    • plassere under tak
      • sette inn sykkelen
    • fengsle
      • de ble satt inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • sette inn nye vinduer
    • plassere på konto
      • sette inn penger i banken
    • la komme på trykk
      • sette inn en annonse i avisen
    • gni, få til å blande seg
      • sette inn garnet med farger;
      • sette inn med olje
    • begynne med stor kraft eller intensitet
      • sette inn støtet;
      • uværet setter inn
    • bidra med
      • sette inn tiltak;
      • de satte inn letemannskaper
    • lage mål
      • han satte inn et mål
  • sette seg inn i noe
    orientere seg om noe
    • hun satte seg inn i problemet
  • sirkle inn
    • sette sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • sirkle inn gjerningsmannen
    • avgrense, beskrive
      • sirkle inn det vesentlige
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • sovne inn
    • falle i søvn
  • ta noe inn over seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei

tørke over

Betydning og bruk

vaske (gulvet, benken) lett;
Se: tørke

Nynorskordboka 98 oppslagsord

korntørke, kornturke

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør tørke (1

Tyding og bruk

innretning for å tørke korn (2)

løsjer

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør leske

Tyding og bruk

bogen metallplate med trekkpapir til å tørke blekk med

mumifisere

mumifisera

verb

Opphav

av latin facere ‘gjere’; jamfør mumie

Tyding og bruk

  1. preparere til mumie
    Døme
    • mumifisere lika
  2. tørke og skrumpe inn
    Døme
    • mannen var mumifisert i det tørre klimaet
    • brukt som adjektiv:
      • mumifiserte leivningar

nasedrope

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. medisin til å drype i nasen
    Døme
    • nasedropar og nasespray er effektivt mot allergi
  2. drope som renn ut eller heng frå nasen
    Døme
    • tørke vekk ein nasedrope

klut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klútr

Tyding og bruk

lite tøystykke;
Døme
  • tørke opp med ein klut;
  • vri opp ein klut;
  • ha ein klut i halsen;
  • leggje ein klut på panna;
  • finne ein klut å vaske med

Faste uttrykk

  • falle saman som ein klut
    falle heilt saman
  • setje alle klutar til
    by opp alle kreftene sine, satse alt

lo 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lóð

Tyding og bruk

  1. skoren og utreskt grøde, særleg av korn;
    Døme
    • tørke lo;
    • køyre inn loa
  2. høy og halm;

klengje 3, klenge 3

klengja, klenga

verb

Opphav

av tysk klengen, opphavleg ‘få til å springe ut med ein klingande lyd’

Tyding og bruk

tørke kongler så dei slepper frøa
Døme
  • klengje ut frøet

klenging 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør klengje (3

Tyding og bruk

det å tørke konglar så dei slepper frøa

fôravling, foravling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dårleg fôravling på grunn av tørke

kontaktlim

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lim som skal tørke litt på dei to flatene før ein pressar dei saman