Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

glorie

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som gloria

Betydning og bruk

  1. lysskinn, strålekrans omkring hodet på en hellig person i kristen kunst
    Eksempel
    • helgenglorie
  2. ære, ry, høy posisjon
    Eksempel
    • miste glorien

gloria

substantiv intetkjønn

Opphav

latin ‘ære, ry’

Betydning og bruk

(begynnelsesordet i kirkelig) lovprisning
Eksempel
  • gloria in excelsis deo(latin, Luk 2,14) ære være Gud i det høyeste

berømmelse

substantiv hankjønn

Uttale

berømˊmelse

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppnå berømmelse

befeste

verb

Uttale

befesˊte

Opphav

fra lavtysk; eller tysk ‘gjøre fast’

Betydning og bruk

  1. gjøre sterkere eller mer solid;
    Eksempel
    • befeste sin posisjon;
    • befeste sitt ry;
    • befeste inntrykket av Norge som et dyrt land
  2. Eksempel
    • befeste en by

Nynorskordboka 17 oppslagsord

renomme, renommé

substantiv inkjekjønn

Uttale

utt -meˊ

Opphav

frå fransk; sjå renommert

Tyding og bruk

Døme
  • ha eit godt renommé

glorie

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

same opphav som gloria

Tyding og bruk

  1. i kristen kunst: strålekrans, lysring kring hovudet på ein heilag person
  2. Døme
    • miste glorien;
    • glorien har falma, bleikna

gloria

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin ‘ære, ry’

Tyding og bruk

(byrjingsordet i) kyrkjeleg lovprising

glans

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med glane (1

Tyding og bruk

  1. strålande lys eller skin
    Døme
    • ha glans i auga
  2. Døme
    • kome i all sin glans;
    • klubben har mista glansen;
    • greie noko med glans
  3. skinande, glatt overflate
    Døme
    • papir med glans
  4. glinsande mineral
  5. Døme
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjere ære på ei tilstelling med å vere til stades

gjetord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. omtale, fråsegn, rykte
    Døme
    • det går gjetord om styrken hans;
    • gjetordet hans nådde vidt
  2. ry, renommé, ære
    Døme
    • vinne seg gjetord

frægdarord, frægdeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

frægd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt frægð

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinne frægd og ære
    • søkje fe og frægd