Avansert søk

89 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

kaldgufs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kaldt gufs (1) av vind
    Eksempel
    • et kaldgufs fra fjellet
  2. i overført betydning: kald, uvennlig stemning
    Eksempel
    • et kaldgufs av uvilje og hat

hemmelig

adjektiv

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘hjemlig, særskilt, privat’; opprinnelig av lavtysk he(i)m(e)lik ‘som hører hjemmet til’

Betydning og bruk

  1. som bare er kjent av én eller en liten, innvidd krets
    Eksempel
    • et hemmelig rom i kjelleren;
    • et hemmelig signalsystem;
    • ha en hemmelig avtale;
    • holde hemmelige valg;
    • en hemmelig agent;
    • holde noe hemmelig
  2. som ikke vises;
    Eksempel
    • nære et hemmelig hat mot noen;
    • jeg er hemmelig forelsket i henne

nag

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig gjennom dansk, fra tysk; jamfør nage

Betydning og bruk

Eksempel
  • bære nag til noen

mannshat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hat rettet mot menn

lue 3, loge 2

verb

Opphav

av lue (2

Betydning og bruk

  1. brenne med flamme;
    Eksempel
    • bålet luer
  2. i overført betydning: skinne, gløde, brenne
    Eksempel
    • raseriet luet i blikket hennes
    • brukt som adjektiv
      • luende hat;
      • kjenne et luende sinne

Faste uttrykk

klassehat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kvinnehat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hat rettet mot kvinner;

kjærlighetshat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

følelse som veksler mellom kjærlighet og hat
Eksempel
  • kjærlighetshatet mellom far og sønn;
  • ha et kjærlighetshat til bygda

jødehat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hat mot jøder og jødedom;

inkarnere

verb

Opphav

fra latin incarnare, av in- og caro ‘kjøtt’; jamfør in-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • inkarnere hat og ondskap
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte ondskap
  2. om guddom: framstå som menneske
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte Kristus

Nynorskordboka 50 oppslagsord

hemmeleg

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘heimsleg, særskild, privat’; opphavleg av lågtysk he(i)m(e)lik ‘som høyrer til heimen, familien, fortruleg’

Tyding og bruk

  1. som berre er kjend av éin eller ein liten, innvigd krins
    Døme
    • ha hemmelege planar;
    • halde hemmelege val;
    • dei hadde eit hemmeleg teikn;
    • slottet er fullt av hemmelege gangar;
    • ein hemmeleg agent;
    • halde noko hemmeleg
  2. som ikkje visest;
    Døme
    • nære eit hemmeleg hat mot nokon;
    • eg er hemmeleg forelska i han

nag

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg gjennom dansk, frå tysk; jamfør nage

Tyding og bruk

Døme
  • bere nag til nokon

mannshat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hat retta mot menn

loge 3

loga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av loge (2

Tyding og bruk

  1. brenne med flamme;
    Døme
    • det logar i omnen
  2. i overført tyding: skine, glø, brenne
    Døme
    • auga loga;
    • hatet logar
    • brukt som adjektiv
      • logande auge;
      • ein logande appell;
      • logande hat

Faste uttrykk

klassehat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hatytring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ytring (2, 1) prega eller motivert av hat mot ei anna gruppe, på grunn av rasisme, homofobi, religion eller politisk overtyding
Døme
  • hatytringane skremmer fleire bort frå den offentlege debatten;
  • kommentarfelta fløymer over av hatytringar

kvinnehat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hat retta mot kvinner;

kjærleikshat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjensle som skiftar mellom kjærleik og hat
Døme
  • det var eit kjærleikshat mellom dei;
  • ha eit kjærleikshat til eigne kulturelle røter

jødehat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hat mot jødar og jødedom;

inneten

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘som ein har ete i seg’

Tyding og bruk

  1. djupt kjend;
    intens, sterk
    Døme
    • eit innete hat;
    • ein inneten uvilje mot noko
  2. brukt som adverb: samanbite, inderleg
    Døme
    • nei så faen! kom det innete