Avansert søk

67 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 65 oppslagsord

koke 2

koka

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin coquere, samanheng med kokk (2; kjøken

Tyding og bruk

  1. om væske eller det som er i væska: ha slik temperatur at væska går over til damp;
    vere på kokepunktet
    Døme
    • vatnet koker;
    • potetene kokte;
    • suppa har kokt lenge nok
  2. få til å koke (2, 1)
    Døme
    • koke graut;
    • koke poteter;
    • koke middag
  3. lage til eller vinne ut ved koking
    Døme
    • koke saft av blåbær
  4. vere i sterk og uroleg rørsle
    Døme
    • havet larmar og koker;
    • silda koker ute på fjorden
  5. vere i sterk sinnsrørsle;
    jamfør kokande (2)
    Døme
    • det kokte i han;
    • koke av sinne

Faste uttrykk

  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • koke i hop
    finne på, dikte opp;
    koke saman
    • koke i hop ei historie
  • koke inn
    (få til å) minke i volum ved oppvarming
    • koke inn krafta
  • koke ned
    redusere, konsentrere
    • det heile kokte ned til eit spørsmål om økonomi
  • koke opp
    • varme opp til kokepunktet
      • koke opp suppa
    • finne på, dikte opp
      • koke opp ei historie
  • koke over
    • fosse over kanten på kokekar
      • grauten kokte over
    • miste fatninga
      • det kokte over for ho
  • koke saman
    finne på, dikte opp;
    koke i hop
    • avisa kokte saman ei sak
  • koke ut
    vinne ut noko ved koking
    • koke ut kraft av kjøtbein

herren

adjektiv

Opphav

samanheng med herr (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er herre og sterredet er hardt og stridt;
    • vinden var herren i dag;
    • eit herre arbeid
  2. Døme
    • eit herre mjøl;
    • ein herren graut
  3. Døme
    • herren smak

kappete

kappeta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

kappast om å ete mest eller fortast
Døme
  • dei kappåt graut

julegraut, jolegraut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

graut, særleg risgraut, som blir eten julaftan

grautpinne, grautpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

salt mat attåt graut;

hissig på grauten

Tyding og bruk

ivrig etter å oppnå noko;
pågåande, motivert;
Sjå: graut, hissig

som katten rundt den varme grauten

Tyding og bruk

som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
som ikkje vågar å kome inn på noko;
Sjå: graut, katt

gå rundt grauten

Tyding og bruk

ikkje gå rett på sak;
Sjå: graut
Døme
  • dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen

kvardagskost

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kost (3

Tyding og bruk

vanleg, enkel mat
Døme
  • graut er kvardagskost

Faste uttrykk

  • ikkje kvardagskost
    noko utanom det vanlege;
    noko sjeldsynt
    • å debutere som 80-åring er ikkje kvardagskost

havregrynsgraut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk