Nynorskordboka
kappete
kappeta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kappetaå kappete | kappet | kappåt | har kappete | kappet! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kappeten + substantiv | kappete + substantiv | den/det kappetne + substantiv | kappetne + substantiv | kappetande |
Tyding og bruk
kappast om å ete mest eller fortast
Døme
- dei kappåt graut