Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
65 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 65 oppslagsord

musikalsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin musicalis; jamfør musikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller omfattar musikk
    Døme
    • musikalsk underhaldning;
    • musikalsk barnehage
  2. velklingande, melodisk (2)
    Døme
    • eit musikalsk språk
  3. som har anlegg, sans eller øyre for musikk;
    motsett umusikalsk
    Døme
    • vere musikalsk
Artikkelside

lemur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin lemures ‘ånder, spøkelse’

Tyding og bruk

halvape av familien Lemuridae med ullen pels, lang snute og store, oppståande øyre
Artikkelside

labrador retriever

substantiv hankjønn

Uttale

labˊradår retriˊver

Opphav

jamfør labrador

Tyding og bruk

retriever med brei skalle, små øyre og grov, glatt pels, brukt til jakt og som familiehund
Artikkelside

kostøyre

substantiv hankjønn

Opphav

av kost (3 og øyre (1

Tyding og bruk

godkjent pengeforbruk til mat per person per døgn
Artikkelside

kupere

kupera

verb

Tyding og bruk

klippe av hale eller øyre på (særleg) hundar og griser
Døme
  • det er forbode å kupere dyr i Noreg
Artikkelside

kupering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å klippe av hale eller øyre på dyr;
    jamfør kupere
    Døme
    • kupering av hundar er ulovleg
  2. det at eit område er ujamnt og bakkete;
    jamfør kupert
    Døme
    • terrenget har ei sterk kupering
Artikkelside

lausøyre

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øyre (1

Tyding og bruk

rørleg gods, ting som kan flyttast
Døme
  • klede, bøker og anna lausøyre i rommet
Artikkelside

lavøyrd, lavøyra

adjektiv

Opphav

av lave

Tyding og bruk

  1. med øyre som heng ned
    Døme
    • ein lavøyrd hund
  2. skamfull, flau
    Døme
    • gutane er heller lavøyrde på heimturen
Artikkelside

livaure

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk lífeyrir; samanheng med øyre (1

Tyding og bruk

Artikkelside

kvesse

kvessa

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Tyding og bruk

  1. gjere kvass;
    Døme
    • kvesse kniven;
    • han kvesste blyanten med kniv
  2. om vind: bli kvassare eller stridare
    Døme
    • vinden kvesser på
  3. tale kvast
    Døme
    • ho kvesste i

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • kvesse pennen
    gje seg i kast med å skrive noko
  • kvesse seg til
    bli spennande eller alvorleg
  • kvesse øyre
    lyde vel etter
Artikkelside
Side 2 av 7