Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
321 treff
Bokmålsordboka
150
oppslagsord
ti
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
do
(
1
I)
Betydning og bruk
den sjuende tonen i durskalaen (innført som erstatning for
si
(
1
I)
for at alle tonenavnene skal begynne på forskjellig lyd (bokstav))
Artikkelside
ti
2
II
adverb
Opphav
norrønt
(fyrir) því (at),
dativ
entall
av pronomen
þat
‘det’
Betydning og bruk
foreldet
av den grunn
Eksempel
ti kjennes for rett
som
konjunksjon
: for, av den grunn
Artikkelside
ti
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíu
Betydning og bruk
grunntallet 10
Eksempel
de ti bud
;
det går bra i ni av ti tilfeller
–
så godt som alltid
Artikkelside
tie
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þegja
Betydning og bruk
bli taus, slutte å snakke
Eksempel
ti stille!
pressen kan ikke
tie
i en slik sak
–
unnlate å ta opp, unnlate å protestere mot
holde tett, holde på en hemmelighet
Eksempel
hun
tier
med det hun vet
i
uttrykk
Faste uttrykk
tie i hjel
bevisst la være å nevne noe som det ellers ville vært naturlig å snakke
eller
skrive om; kvele, kue ved å ikke omtale (noe, noen)
Artikkelside
si
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
italiensk
;
se
do
(
1
I)
Betydning og bruk
durskalaens sjuende tone,
ti
(
1
I)
Artikkelside
sytten
1
I
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjaután
, opprinnelig ‘sju’ og ‘ti’
Betydning og bruk
grunntallet 17
Eksempel
sytten bønder
;
en 17 år gammel gutt
Artikkelside
grunntall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tall som ligger til grunn for et tallsystem
Eksempel
ti er grunntallet i titallssystemet
tall som ganges opp i en potens
;
tall som ligger til grunn for en logaritme
Eksempel
i potensen ‘3
5
’ er ‘3’ grunntall og ‘5’ eksponent
;
e er grunntallet i den naturlige logaritmen
tidligere betegnelse for
determinativ
(
1
I)
som uttrykker antall
;
til forskjell fra
ordenstall
Eksempel
‘fem’ og ‘sju’ er grunntall
Artikkelside
dabbe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bli svakere
Eksempel
etter ti minutter dabbet tempoet i fotballkampen
Faste uttrykk
dabbe av
gå senere; bli slappere; minke, avta
interessen dabbet av med årene
;
løperen åpnet sterkt, men
dabbet
av mot slutten
Artikkelside
plenty
adverb
Uttale
plenˊti
Opphav
fra
engelsk
‘mengde’
Betydning og bruk
nok av
;
i overflod
Eksempel
ha
plenty
av tid
;
de hadde plenty med muligheter
Artikkelside
luke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
lem, liten dør til å stenge en åpning med
;
lem til å dekke lasterom med
Eksempel
mannskapet tok av
lukene
som etterledd i ord som
bakluke
damluke
kjellerluke
åpning, glugge i en vegg, et skipsdekk
eller lignende
Eksempel
sitte i luka på postkontoret
;
skalke
lukene
som etterledd i ord som
billettluke
lasteluke
lufteluke
lasterom på skip
Eksempel
skipet har fem
luker
, to akterut og tre forut
lomme
(2)
, mellomrom, tomrom,
for eksempel
mellom spillere på en fotballbane
Eksempel
parkere i en
luke
;
det oppstod farlige
luker
i forsvaret
;
det ble en
luke
på ti meter mellom teten og hovedfeltet
Faste uttrykk
luft i luka
liv og røre
Artikkelside
Nynorskordboka
171
oppslagsord
ti
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
italiensk
;
sjå
do
(
1
I)
Tyding og bruk
sjuande tone i durskalaen (i staden for
si
(
1
I)
, fordi alle tonenamna i rekkja skal ta til med ulik bokstav)
Artikkelside
ti
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíu
Tyding og bruk
grunntalet 10
Døme
ti kilo, år
;
klokka er ti (minutt) på ti
;
betre med ein fugl i handa enn ti på taket
;
dei ti bodorda
;
ti tusen
Artikkelside
si
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
italiensk
;
sjå
do
(
1
I)
Tyding og bruk
i
musikk
:
ti
(
1
I)
Artikkelside
grunntal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tal som ligg til grunn for eit talsystem
Døme
talet to er grunntalet i totalssystemet
tal som skal gongast opp i ein potens
;
tal som ligg til grunn for ein logaritme
Døme
‘8’ er grunntalet i potensen ‘8
2
'
;
briggske logaritmar har grunntalet ti
tidlegare nemning for
determinativ
(
1
I)
som uttrykkjer tal
;
til skilnad frå
ordenstal
og
rekkjetal
Døme
‘trettifem’ og ‘ni’ er grunntal
Artikkelside
grupperabatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rabatt
(
2
II)
ved kjøp av fleire billettar eller liknande samstundes
Døme
ein grupperabatt på ti prosent for fem eller fleire reisande
;
om fleire reiser saman, får ein grupperabatt
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
pushup
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pusˊjøp
Opphav
frå
engelsk
‘skyve opp’
Tyding og bruk
armheving
Døme
ta ti pushupar
Artikkelside
dagsetappe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
etappe
(1)
som strekkjer seg over ein dag
Døme
dagsetappane blir vanlegvis ti mil
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
prosent
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
italiensk
per cento
‘for, av hundre’
Tyding og bruk
hundredel
;
forkorta
pst.
, symbol
%
Døme
ti prosent rente pro anno
tal per hundre
;
del
(2)
Døme
ein stor prosent av folket
som etterledd i ord som
fråværeprosent
skatteprosent
svinnprosent
Faste uttrykk
hundre prosent
fullt ut, heilt
arbeidsplassane er 100 prosent trygge
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100