Avansert søk

376 treff

Bokmålsordboka 160 oppslagsord

L 1, l

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor L;
  • liten l

L 2

symbol

Betydning og bruk

romersk talltegn for 50

fuksia

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske botanikeren L. Fuchs, 1501–1566

Betydning og bruk

  1. slekt av planter med hengende røde, hvite eller blå blomster;
    Fuchsia

daguerreotypi 1

substantiv hankjønn

Uttale

dagærotypiˊ

Opphav

etter navnet til den franske oppfinneren L.J.M. Daguerre, 1789–1851; jamfør -typi

Betydning og bruk

eldste fotograferingsmetode (der en lot sollyset virke på en metallplate)

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

fra latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Betydning og bruk

om språklyd: som uttales med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Eksempel
  • tjukk l i ‘bord’, for eksempel i østnorsk dialekter, er en retrofleks lyd

lotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra finlandssvensk, etter marketentersken Lotta Svärd i ‘Fänrik Ståls sägner’ av J.L. Runeberg

Betydning og bruk

medlem av en frivillig militær kvinneorganisasjon

organell

substantiv hankjønn

Uttale

årganelˊl

Opphav

fra nylatin; jamfør organ

Betydning og bruk

liten enhet i en celle (4) som har en fast fysiologisk funksjon
Eksempel
  • mitokondrier er organeller

pint

substantiv hankjønn

Uttale

paint

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. engelsk hulmål, = 0,57 l
  2. amerikansk hulmål, = 0,47 l for flytende varer og 0,55 l for tørre varer

pascal

substantiv hankjønn

Uttale

paskalˊl

Opphav

etter navnet til den franske matematikeren og filosofen Blaise Pascal, 1623–1662

Betydning og bruk

enhet for trykk = 1 newton/m2;
symbol Pa

partiell

adjektiv

Uttale

partielˊl; partsielˊl

Opphav

gjennom fransk, fra latin partialis, av pars ‘del’; beslektet med part

Betydning og bruk

delvis, ufullstendig;
motsatt total
Eksempel
  • en partiell solformørkelse

Nynorskordboka 216 oppslagsord

L 1, l 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor L;
  • liten l

L 2

symbol

Tyding og bruk

romersk talteikn for 50

daktyl

substantiv hankjønn

Uttale

daˊktyl; daktyˊl

Opphav

av gresk daktylos ‘finger’, det vil seie ‘treledda’, etter dei tre ledda på fingeren

Tyding og bruk

versefot med ei lang og to stutte stavingar

daguerreotypi 1

substantiv hankjønn

Uttale

dagærotypiˊ

Opphav

etter namnet til den franske oppfinnaren L.J.M. Daguerre, 1789–1851; jamfør -typi

Tyding og bruk

eldste form for fotografering (ved å la sollyset verke på ei metallplate)

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

frå latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

om språklyd: som blir uttalt med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Døme
  • tjukk l i ‘gard’, til dømes i austnorske målføre, er ein retrofleks lyd

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber eller av anna materiale;
    trådforma tåg, fiber eller liknande
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden
  2. samanheng, samsvar;
    jamfør raud
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • gå som ein raud tråd gjennom boka

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    • falle, vere i tråd med (reglane, vedtaket, synspunkta)samsvare med
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • lett på tråden
    erotisk lauslynt
  • miste tråden
    kome ut av samanhengen, gå surr
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
  • samle trådane i ei hand
    dirigere alle ledda i ei verksemd e l
  • slå på tråden
    ringje opp, telefonere
  • ta opp att tråden
    halde fram med hovudemnet i eit foredrag e l etter eit sidesprang
  • trekkje i trådane
    dirigere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
  • trekkje tråd
    lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
  • utan ein tråd
    heilt naken

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, frå mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
    Døme
    • potettynne;
    • vasstynne;
    • øltynne;
    • stå som sild i tynnetettpakka;
    • tomme tynner ramlar mestdei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
  2. særleg i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
    Døme
    • ei tønne poteterno særl: 100 kg
  3. eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (eigenleg høveleg areal til å så ei tønne korn på)

Faste uttrykk

  • ei tønne fisk
    eldre mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
  • ei tønne korn
    eldre mål for korn (og faste varer): 139 l
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

lotte

substantiv hokjønn

Opphav

frå finlandssvensk, etter marketenterska Lotta Svärd i ‘Fänrik Ståls sägner’ av J.L. Runeberg

Tyding og bruk

medlem av ein frivillig militær kvinneorganisasjon

organell

substantiv hankjønn

Uttale

årganelˊl

Opphav

frå nylatin; jamfør organ

Tyding og bruk

lita eining i ei celle (4) som har fast fysiologisk funksjon
Døme
  • mitokondrium er organellar

pascal

substantiv hankjønn

Uttale

paskalˊl

Opphav

etter namnet til den franske matematikaren og filosofen Blaise Pascal, 1623–1662

Tyding og bruk

i fysikk: måleining for trykk = 1 newton/m2;
symbol Pa