Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34594 treff
Bokmålsordboka
15692
oppslagsord
til
1
I
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer fram til et tidspunkt
;
fram til
Eksempel
hun gikk til hun ikke orket mer
;
de satt oppe til julenissen kom
Artikkelside
til
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Betydning og bruk
om bestemmelsessted
eller
mål:
Eksempel
dra fra sted
til
sted
;
følge noen
til
døra
;
gå
til
tannlegen
;
sette seg
til
pianoet
;
sette barn
til
verden
;
er den virkelig
til
meg?
stille
til
disposisjon
;
bli
til
noe (stort)
;
skride
til
verket
;
være kalt
til
misjonær
;
gjøre seg
til
narr
;
lese
til
artium
;
sette noen
til
å gjøre noe
;
stå
til
regnskap
;
ha tillit
til
, sette sin lit
til
noe(n)
;
ha kjennskap
til
de nye planene
;
tiltykning
til
regn
om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
Eksempel
snu ryggen
til
noen
;
gripe, ta
til
flaska
–
begynne å drikke
;
utsikt
til
sjøen
;
ansikt
til
ansikt
;
nikke, smile
til
noen
;
være villig
til
forlik
;
se tegn
til
bedring
som adverb
:
strømme
til
;
slippe
til
;
friskne
til
om grense for noe:
Eksempel
tomta strekker seg ned
til
vannkanten
;
stå i vann
til
knes
;
en sum avgrenset oppover
til
kr 70 000
;
frisk bris
til
liten kuling
;
til
døden skiller oss at
;
drive
til
vanvidd
;
verden står ikke
til
påske
–
uttrykk for forbauselse
;
fra dag
til
dag
;
et hus
til
3 millioner
om formål:
Eksempel
utnytte situasjonen
til
egen fordel
;
få en bok
til
gjennomsyn
;
komme
til
hjelp
;
redskap
til
å grave med
;
ringe inn
til
skoletimen
;
ha
til
hensikt
;
råde en
til
å ta toget
;
duge
til
noe
;
kle seg
til
fest
;
blott
til
lyst
;
ha grunn
til
å gråte
;
hjelpe
til
;
skitne (seg)
til
;
det må
til
–
det er nødvendig
om evne, mulighet:
Eksempel
ha mot
til
å si ifra
;
være i stand
til
å sykle
;
en dør er
til
å låse
om forbindelse, tilhørighet:
Eksempel
høre
til
;
knytte seg
til
, være bundet
til
noen
;
en dram
til
maten
;
det ligger
til
slekta
;
Fru Inger
til
Østeraad av Ibsen
;
jeg har ikke sett noe
til
henne
;
et troll
til
kjerring
;
hunden
til
naboen
om tidspunkt:
Eksempel
alt
til
sin tid
;
til
samme tid
;
nå
til
dags
;
fra 1940
til
1945
;
til
og med
–
se
med
(
2
II)
i faste
uttrykk
med styring i genitiv:
Eksempel
til
lands og
til
vanns
;
gå
til
alters
;
gjøre alle
til
lags
;
ha noe
til
låns
;
være
til
salgs
;
ha
til
gode
;
komme
til
rette
i
uttrykk
som
Eksempel
jeg er den siste
til
å bebreide deg
;
du skulle holde deg for god
til
å lyve
;
dyret er for stort
til
å være en grevling
som adverb
:
en gang
til
;
hvordan står det
til
?
–
hvordan har du (De) det?
være glad
til
–
være fornøyd uansett utfall
Faste uttrykk
gi seg til kjenne
opplyse om hvem (hvor) en er
slå til
godta et tilbud; vise seg å være riktig
til køys
(gå) til sengs
vise til
peke på, oppgi (som kilde
eller lignende
)
være til
finnes, eksistere
Artikkelside
bearbeide
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
bearbeiten
Betydning og bruk
arbeide (videre) på eller med
;
omarbeide
;
behandle
Eksempel
bearbeide
en steinblokk med hammer og meisel
;
få ro til å bearbeide sorgen
;
bearbeide
en bok
;
skuespillet er
bearbeidet
for radio
brukt som adjektiv
en
bearbeidet
utgave av en bok
;
bearbeidede produkter
påvirke, overtale
Eksempel
bearbeide
markedet
Artikkelside
fulltid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
full arbeidstid
;
heltid
;
til forskjell fra
deltid
Eksempel
drive med politikk på fulltid
;
jobbe fulltid som snekker
Artikkelside
fuglemat
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
føde
(
1
I)
til
fugler
Eksempel
kjøpe fuglemat
;
bruke restene som fuglemat
Artikkelside
fugleinfluensa
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
smittsom virussykdom hos
fugler
som (sjelden) kan overføres til og mellom mennesker
Eksempel
dø av fugleinfluensa
Artikkelside
fulltidsansatt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ansatt på
fulltid
;
heltidsansatt
;
til forskjell fra
deltidsansatt
Eksempel
en fulltidsansatt lærer
brukt som substantiv
bedriften har flere fulltidsansatte enn deltidsansatte
Artikkelside
fullverdi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
virkelig verdi noe, særlig bygning, har til enhver tid
Artikkelside
fugejern
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
redskap til å
fuge
(
3
III
, 1)
med
Artikkelside
fuskelapp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lapp med opplysninger til å
fuske
(1)
med på prøve eller lignende
Artikkelside
Nynorskordboka
18902
oppslagsord
til
1
I
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer fram til eit tidspunkt
;
til dess at
Døme
ho gjekk til ho ikkje orka meir
;
julenissen venta til alle barna hadde sovna
Artikkelside
til
2
II
adverb
Opphav
same opphav som
di
(
1
I)
og
dess
(
3
III)
Tyding og bruk
i samanlikning:
Døme
til – til
–
dess – dess, di – di; sjå
dess
(
3
III)
;
til lenger det leid, til sintare vart han
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
hjartekrampe
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
snørande smerte i brystet, gjerne med utstråling til ein eller begge armar, hals og underkjeve
;
angina pectoris
Artikkelside
dølen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
dulen
Tyding og bruk
om lende: som lagar ei deld eller
dokk
(
1
I)
Døme
garden ligg døle til
avstengd
;
kvelande,
ufrisk
Døme
dølen luft
om lyd: døyvd,
dump
(
3
III)
,
uklar
Artikkelside
krinsløpsressurs
,
krinslaupsressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fornybar
ressurs
;
kretsløpsressurs
;
til skilnad frå
lagerressurs
Døme
vatnet er ein krinsløpsressurs som heile tida fornyar seg
Artikkelside
lei
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiðr
Tyding og bruk
som gjev
ubehag
;
kvidesam
(2)
,
pinleg
(1)
Døme
ei lei sak
;
det er leitt å umake henne
;
det er leitt å snakke om slike ting
som det er
bry
(
1
I)
eller
plage
(
1
I)
med
;
brysam
;
fæl
(1)
,
slem
(
3
III)
Døme
ei lei sjuke
;
vere lei mot nokon
;
han er lei til å lyge
som kjenner
keisemd
eller
uhug
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøytt
(3)
Døme
lut lei
;
lutande lei
;
vere lei av noko
som etterledd i ord som
matlei
skulelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemd
,
sorgfull
Døme
vere lei seg
om tilhøve: synd, sørgjeleg
Døme
det var leitt han ikkje kom
misnøgd
,
vond
(3)
Døme
vere lei på ein for noko
Faste uttrykk
seie seg lei for
seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
sjå seg lei på
få nok av
vere lei for
gjere ein vondt
eg er lei for det
Artikkelside
lagerressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
naturressurs
som ikkje kan fornyast,
til dømes
olje og kol
;
til skilnad frå
kretsløpsressurs
Artikkelside
ressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resurˊs
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp att’
Tyding og bruk
mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar
;
vi har store
ressursar
i Nordsjøen
;
vasskrafta har lenge vore ein viktig
ressurs
som etterledd i ord som
naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Døme
ha store menneskelege
ressursar
Faste uttrykk
fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside
kretsløpsressurs
,
kretslaupsressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fornybar
ressurs
;
krinsløpsressurs
;
til skilnad frå
lagerressurs
Døme
vatnet er ein kretsløpsressurs som heile tida fornyar seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1891
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100