Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

deretter

adverb

Opphav

av der

Betydning og bruk

  1. om tid eller rekkefølge: etterpå, så
    Eksempel
    • året deretter;
    • først fikk vi middag og deretter kaffe
  2. i overensstemmelse med det
    Eksempel
    • budsjettet er stramt, og vi må innrette oss deretter;
    • så ble også resultatet deretter
Artikkelside

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Eksempel
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Eksempel
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Eksempel
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Eksempel
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Eksempel
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Eksempel
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Eksempel
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside

brudedans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dans som bruden danser etter bryllupsmiddagen, først med brudgommen og deretter med de andre etter tur
Artikkelside

konfit, confit

substantiv hankjønn

Uttale

kånfiˊ

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

kjøtt eller fisk som er konfitert og deretter konservert i sitt eget fett
Artikkelside

neste 2

adjektiv

Opphav

norrønt næstr, av nær (1; jamfør nest (2

Betydning og bruk

  1. nærmest følgende;
    nærmeste i rekken
    Eksempel
    • toget stopper ikke på neste stasjon;
    • kan vi treffes neste uke?
    • Bergen neste!
  2. ikke førstkommende, men den som følger deretter
    Eksempel
    • vi reiser ikke nå på søndag, men neste
Artikkelside

nova

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (stella) nova ‘ny (stjerne)'

Betydning og bruk

stjerne som plutselig vokser enormt i lysstyrke og deretter avtar igjen
Artikkelside

lutet halm

Betydning og bruk

halm som er bløtt i natronlut og deretter grundig vasket;
Se: halm
Artikkelside

halm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt halmr

Betydning og bruk

visne eller tørkede strå av kornplanter etter at agner og korn er tresket ut

Faste uttrykk

  • hoppe i halmen med noen
    ha sex med noen
  • lutet halm
    halm som er bløtt i natronlut og deretter grundig vasket
Artikkelside

etterpå

adverb

Opphav

norrønt eptir á

Betydning og bruk

på et senere tidspunkt;
Eksempel
  • hva skal vi gjøre etterpå?
  • etterpå angret jeg;
  • de tenkte på ham lenge etterpå
Artikkelside

adhockomité, adhockomite

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

komite som er nedsatt for å arbeide med en spesiell sak, og som deretter blir oppløst;
jamfør ad hoc
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

deretter

adverb

Opphav

av der

Tyding og bruk

  1. om tid eller rekkjefølgje: etter det, så
    Døme
    • først eg, deretter du;
    • deretter var han til sjøs eit år
  2. i samsvar med det
    Døme
    • det gjekk deretter
Artikkelside

prøverøyrsbefrukting, prøverøyrsbefruktning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

befrukting som skjer ved at ei eggcelle blir befrukta i eit prøverøyr (1) eller liknande og deretter blir sett inn i livmora
Artikkelside

prøverøyrsbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

barn som blir til ved å befrukte ei eggcelle utanfor kroppen (i eit prøverøyr (1)) og deretter føre egget inn i livmora
Artikkelside

da 3, då 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside

etterpå

adverb

Opphav

norrønt eptir á

Tyding og bruk

på eit seinare tidspunkt;
Døme
  • vi går på kino først og på kafé etterpå;
  • etterpå angra dei;
  • dagen etterpå var alt over
Artikkelside

adhockomité, adhockomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

komité som er nedsett for ei einskild sak, og som deretter blir oppløyst;
jamfør ad hoc
Artikkelside

grasenke, grasenkje

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; frå lågtysk opphavleg ‘jente som er vorten forført ute i det fri og deretter etterlaten’

Tyding og bruk

gift kvinne som partnaren for tida er bortreist frå
Døme
  • ho er grasenkje for tida
Artikkelside

granulere

granulera

verb

Opphav

av latin granulum, diminutiv av granum ‘korn’

Tyding og bruk

forme om (stoff) til korn eller gryn, oftast med å smelte og deretter avkjøle snøgt
Artikkelside

griljere

griljera

verb

Opphav

frå fransk; av grill

Tyding og bruk

vende stykke av kjøt eller fisk i egg og griljermjøl og deretter steikje eller smultkoke
Artikkelside

wiltonteppe

substantiv inkjekjønn

Uttale

vilˊtån-

Opphav

etter namnet på produksjonsstaden, byen Wilton i England

Tyding og bruk

sterkt maskinvove golvteppe der overflata blir laga av eit ekstra sett renningstrådar som lagar garnlykkjer under vevinga, og deretter blir skorne opp til luv på teppet
Artikkelside
Side 1 av 3