Bokmålsordboka
konfit, confit
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en confit | confiten | confiter | confitene |
| en konfit | konfiten | konfiter | konfitene |
Uttale
kånfiˊOpphav
fra franskBetydning og bruk
kjøtt eller fisk som er konfitert og deretter konservert i sitt eget fett