Nynorskordboka
griljere
griljera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å griljeraå griljere | griljerer | griljerte | har griljert | griljer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| griljert + substantiv | griljert + substantiv | den/det griljerte + substantiv | griljerte + substantiv | griljerande |
Opphav
frå fransk; av grillTyding og bruk
vende stykke av kjøt eller fisk i egg og griljermjøl og deretter steikje eller smultkoke