Avansert søk

564 treff

Bokmålsordboka 285 oppslagsord

re opp

Betydning og bruk

ordne sengeklærne i en seng;
Se: re

redoble

verb

Opphav

fra engelsk; jamfør re-

Betydning og bruk

i bridge: doble en motstanders dobling

rebell

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opprørsk’, av re- og bellum ‘krig’

Betydning og bruk

person seom setter seg opp mot makthavere eller etablerte normer;

reassuranse

substantiv hankjønn

Opphav

av re- og assuranse

Betydning og bruk

det å reassurere

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

gjøre klar, sette i stand;

Faste uttrykk

  • re opp
    ordne sengeklærne i en seng

reassumere

verb

Opphav

av latin re- og assumere ‘ta opp’; jamfør re-

Betydning og bruk

i jus: ta opp en sak på nytt, for eksempel på grunn av formelle feil i saksbehandlingen

rediskontere

verb

Opphav

av re-

Betydning og bruk

rede 4

verb

Opphav

jamfør norrønt reiða

Betydning og bruk

  1. bringe klarhet i
    Eksempel
    • rede ut noe

Faste uttrykk

  • som man reder, så ligger man
    en får som fortjent

reassurere

verb

Opphav

av re- og assurere

Betydning og bruk

overlate en del av risikoen med en forsikring til et annet selskap;

reaktivere

verb

Opphav

av re-

Betydning og bruk

gjøre aktiv igjen;
gjenopplive

Nynorskordboka 279 oppslagsord

reassurere

reassurera

verb

Opphav

av re- og assurere

Tyding og bruk

overlate ein del av risikoen med ei forsikring til eit anna selskap

reaktivere

reaktivera

verb

Opphav

av re-

Tyding og bruk

gjere aktiv att;
gje nytt liv i

rebell

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘opprørsk’, av re- og bellum ‘krig’

Tyding og bruk

person som set seg opp mot makthavarar eller etablerte normer;

reassuranse

substantiv hankjønn

Opphav

av re- og assuranse

Tyding og bruk

det å reassurere

redoble

redobla

verb

Opphav

frå engelsk; jamfør re-

Tyding og bruk

i bridge: doble doblinga til ein motspelar

rediskontere

rediskontera

verb

Opphav

av re-

Tyding og bruk

reassumere

reassumera

verb

Opphav

av latin re- og assumere ‘ta opp’; jamfør re-

Tyding og bruk

i jus: reise ei sak på nytt, til dømes på grunn av formelle feil i sakshandsaminga

revansjere

revansjera

verb

Opphav

frå fransk av re- og venger ‘hemne’

Tyding og bruk

hemne, få revansj
Døme
  • Noreg revansjerte OL-tapet mot Russland

Faste uttrykk

  • revansjere seg
    få eller ta revansj;
    hemne seg
    • Finland revansjerte seg for semifinaletapet mot Sverige

rhenium

substantiv inkjekjønn

Uttale

reˊnium

Opphav

av latin; etter namnet Rhenus ‘Rhinen’

Tyding og bruk

platinaliknande og hardt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 75;
kjemisk symbol Re

revaluere

revaluera

verb

Opphav

frå engelsk, av re- og value ‘verdi’

Tyding og bruk

skrive opp verdien av mynteininga i eit land;
motsett devaluere