vrikke
vrikka
verb
Opphav
truleg samanheng med vri (2Tyding og bruk
- bøye, lede (smått og titt) på noko
Døme
- vrikke laus ein stein med eit spett;
- vrikke med hoftene
- gå stavrande
- vrikke av stad på høghæla sko
Døme
- vrikke foten
- ro ein båt med ei åre som (til vanleg) er attarst i båten