venje, venne
venja, venna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
norrønt venja; samanheng med vaneTyding og bruk
gje ein vane;
øve, lære opp
Døme
- venje kalven til å stå på bås;
- venje seg til å bruke bilbelte;
- venje av eit barn (med å få bryst)
Faste uttrykk
- venje seg av medleggje av den vanen å gjere, bruke (noko)