venje, venne
venja, venna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
norrønt venja; samanheng med vaneTyding og bruk
gje ein vane;
lære opp
Døme
- venje kalven til å stå på bås;
- dei har vant seg til å bruke bilbelte
Faste uttrykk
- venje avfå til å slutte med ein vane
- venje barnet av med å få bryst
- venje seg av medleggje av ein vane
- ho prøver å venje seg av med såpeoperaer