dunke
dunka
verb
Opphav
truleg av norrønt duna ‘dønne, brake’Tyding og bruk
- gje ein bankelyd;
Døme
- motoren dunka
- slå, støyte eller sparke utan at det lagar sterk lyd
Døme
- dunke hovudet mot noko
Faste uttrykk
- dunke innskåre (4
- ho dunka inn ni fulltreffarar;
- dunke inn hitar på listene