Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

person som har nådd voksen alder;

til forskjell fra barn (3);

adjektiv

norrønt vaxinn, av vaxa ‘vokse’

som har nådd sin fulle kroppslige utvikling;
som har nådd myndighetsalder;
myndig (1), moden (2);
til forskjell fra mindreårig
Eksempel
- et voksent menneske;
- nå har du blitt voksen;
- være tidlig voksen;
- i voksen alder;
- aldri bli skikkelig voksen;
- en voksen okse
- brukt som substantiv: jamfør voksen (1
  si ifra til de voksne;
  de voksne har snakket sammen
som består av voksne personer
Eksempel
- et voksent par;
- publikummet var i overkant voksent
som forbindes med voksne personer
Eksempel
- bruke en voksen stemme
- brukt som adverb:
  det var voksent gjort, syns jeg
stor eller vanskelig
Eksempel
- det var jammen en voksen porsjon;
- de fikk den voksne oppgaven med å holde styr på gjestene
brukt som etterledd i sammensetninger: som har vokst slik eller slik
- - fullvoksen
  - halvvoksen
  - velvoksen

godt voksen
som har relativt høy alder
på sekstiårsdagen begynte jeg å føle meg godt voksen;
sitte ved siden av en godt voksen medpassasjer
tre inn i de voksnes rekker
bli voksen
være oppgaven voksen
mestre oppgaven