tropp
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som truppBetydning og bruk
- underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarende avdeling
Eksempel
- stille opp troppen
- som etterledd i ord som
- fallskjermtropp
- ingeniørtropp
- pansertropp
- sambandstropp
- i flertall: militære styrker
Eksempel
- trekke troppene ut av okkupert område;
- fiendtlige tropper
- speideravdeling av flere patruljer;
- gruppe personer (under felles ledelse);flokk, skare (2
Eksempel
- den norske troppen til VM;
- samle troppene
- som etterledd i ord som
- landslagstropp
- olympiatropp
Faste uttrykk
- i samlet troppsammen, som én gruppe
- de kom i samlet tropp