personifisere
verb
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; fra latin , av persona ‘person’ og -ficere ‘gjøre’Betydning og bruk
- la noe livløst, upersonlig eller abstrakt få menneskelige trekk
Eksempel
- naturkreftene var personifisert i fortellingen
- brukt som adjektiv:
- han er den personifiserte ondskap