forville
verb
Opphav
fra lavtysk; av for- (2 og villBetydning og bruk
føre på avveier, villede (1);
forderve moralsk
Eksempel
- han forviller ungdommen
Faste uttrykk
- forville seg
- gå seg bort, fare vill;
havne på feil sted- elgen forvillet seg inn på golfbanen;
- vi forvillet oss inn på bøttekottet;
- hun forvillet seg inn i et ekteskap
- om dyr og planter: bli vill (etter å ha vært tam eller dyrket)
- plantene forviller seg fra hagene