Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Enkelt søk
|
Begge ordbøkene
Begge ordbøkene
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
3 treff
.
Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
vete
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
viti
;
beslektet
med
vite
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: vedstabel på fjelltopp, som ble tent på for å varsle om fiender,
varde
(
1
I
, 2)
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
vete
2
II
,
vite
veta, vita
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vita
;
eigenleg
‘ha sett’
Tyding og bruk
ha kjennskap til, ha greie på
Døme
eg visste ikkje at du kom
;
veit du korleis det gjekk?
det kan vere lygn, for alt eg veit
;
kjøtkaker var det beste ho visste
;
la nokon
vete
kva ein meiner
–
forstå
;
vete
råd
;
ikkje
vete
kva tannverk er
–
aldri ha kjent
;
ikkje sei det til han du veit
;
så vidt du veit det!
det må gudane
vete
;
eg vil ikkje
vete
av slurv!
dei visste ikkje om det
ha skjøn på, ha evne til
Døme
han veit å lage det
;
dei veit å snu seg
–
ordne seg
;
ikkje
vete
betre
;
er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg
;
han er noko til kar, må
vete
el.
kan du
vete
vere
viss
(
1
I
, 1)
(på)
Døme
du kan aldri
vete
;
det er ikkje godt å
vete
kva ein skal tru
;
eg visste det ville gå slik
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
ikkje vite av seg
vere ute av seg e l
vete korkje ut el. inn
vere heilt i villreie, vere i beit
vite med seg sjølv
vere klar over av seg sjølv, vere trygg på
Artikkelside
vete
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
viti
;
samanheng
med
vite
Tyding og bruk
før: bål som vart kveikt på fjelltoppar for å varsle om fiendar
;
varde
(
1
I)
Artikkelside
Fann du ordet du leita etter?
Ja
Nei