Enkelt søk |

3 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

troké, troke

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk ‘løpende’, av trekhein ‘løpe’, egentlig ‘løpende versfot’

Betydning og bruk

versefot som i klassisk diktning består av en lang og en kort stavelse, og i moderne verslære av en trykksterk og en trykksvak stavelse

Nynorskordboka 2 oppslagsord

troke 2

troka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør islandsk þroka ‘greie seg så vidt’ og svensk tråkig ‘keisam’, men òg påverka av tråkke; samanheng med trykkje

Tyding og bruk

Døme
  • stå og troke;
  • troke veg

troke, troké 1

substantiv hankjønn

Uttale

-keˊ

Opphav

gjennom latin; frå gresk ‘springande (versefot)'

Tyding og bruk

i klassisk verslære: versefot av ei lang og ei stutt staving;
i moderne verslære: versefot av ei tung og ei lett staving
Døme
  • «Fola, fola, Blakken» er tre trokéar

Fann du ordet du leita etter?