teneste, tenest
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt þjónusta, þénestaTyding og bruk
Døme
- stå til tenest;
- gjere nokon ei tenest;
- be ein om ei tenest
Døme
- møte til tenest;
- melde seg til tenest;
- slutte i aktiv tenest;
- lang og trufast tenest;
- i kongens teneste;
- ta, søkje tenest;
- vere gammal, ivrig, ny i tenesta
- som etterledd i
- forsyningsteneste
- etterretningsteneste
- militærteneste
- sambandstenest
- grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling og liknande
- løynd, hemmeleg tenest
- oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak eller som forkynnar av evangeliet
Døme
- mi heilage tenest er å forkynne evangeliet (jf Rom 15,16)
- som etterledd i
- altarteneste
- gudsteneste
- prestetenest
- utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid og liknande
- i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
Døme
- utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
- tenesteytande næring, vare, produkt
Faste uttrykk
- gjere tenestefungere (som), gjere nytte (som)
- ein krakk måtte gjere tenest som talarstol;
- bussen var gammal og hadde gjort tenest lenge nok
- stå i tenest hosha plass, tilsetjing hos (nokon)