Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv intetkjønn

latin av supinus, egentlig ‘bøyd bakover’

navn på bøyningsform av latinske verb
i norsk og svensk grammatikk: verbalform i norsk som sammen med hjelpeverbet ha (2 blir brukt til å lage de sammensatte tempora perfektum og pluskvamperfektum, og som har samme form som nøytrum av perfektum partisipp

substantiv inkjekjønn

latin av supinus eigenleg ‘bøygd attover’

i latin: ei bøyingsform av verbet, brukt til å uttrykkje føremål eller omsyn
i norsk: verbalform som saman med hjelpeverbet ha blir brukt til å lage dei samansette tempusa perfektum og pluskvamperfektum, og som har same form som nøytrum av perfektum partisipp