Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra fransk av rocaille ‘dekorasjon av muslinger, koraller, stein og lignende'

stilart med snirklet ornamentikk som utviklet seg av barokken
smaksretning innenfor litteratur, malerkunst og musikk ca. 1725–1770 med forkjærlighet for det forfinede, lette og grasiøse

substantiv hankjønn

frå fransk av rocaille ‘dekorasjon av muslingar, korallar, stein o l’, av roc ‘bergstykke’

stilart med snirklet og usymmetrisk ornamentikk som utvikla seg frå barokken
i litteratur, målarkunst og musikk kring 1725–1770: smaksretning med sans for forfina, lette og grasiøse livsformer og uttrykksmiddel