Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 1 oppslagsord

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

stelle med, ha omsut for, røkte;
særleg refleksivt:
Døme
- kyrne røkte seg sjølv – greidde seg sjølv, var om seg etter føde
granske, leite (2, ransake

Faste uttrykk

røkje etter
granske (etter), undersøkje, prøve å få greie på

Fann du ordet du leita etter?