Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv intetkjønn

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
til forskjell fra subjekt (1)
gjenstand for en handling eller virksomhet
- - forsøksobjekt
  - investeringsobjekt
  - skatteobjekt
i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

direkte objekt
setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
formelt objekt
trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
indirekte objekt
setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt

substantiv inkjekjønn

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
til skilnad frå subjekt (1)
emne, føremål for ei handling eller verksemd
- - investeringsobjekt
  - skatteobjekt
i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

direkte objekt
setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
formelt objekt
trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
indirekte objekt
setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt