Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra senlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

legemliggjøring, personifisering av en idé eller egenskap
Eksempel
- hun står for meg som inkarnasjonen av godhet og kjærlighet
det at en guddom viser seg i form av et menneske eller et dyr

substantiv hankjønn

frå seinlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

lekamleggjering, personifisering av ein idé eller eigenskap
Døme
- han var sjølve inkarnasjonen av hat og djevelskap
det at ein guddom viser seg i form av eit menneske eller eit dyr