Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

av senlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrenset’

i grammatikk: form av verb som ikke er bøyd (, og som uttrykker betydningen av verbet uten å angi tid (6) eller modus (1)

kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’

substantiv hankjønn

av seinlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrensa’

i grammatikk: form av verbet som ikkje er bøygd (, og som uttrykkjer tydinga til verbet utan å gje tid (, 8) eller modus (1)

kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’