Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

indikativ

adjektiv

Betydning og bruk

som viser eller indikerer noe

Eksempel

indikative bud er ikke bindende;
folkeavstemningen var bare indikativ

indikativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) indicativus, av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

i grammatikk: modus (1) som uttrykker at en ytring skal tolkes som et konstaterende eller fortellende utsagn eller som et direkte spørsmål;
jamfør imperativ (1, konjunktiv og optativ
Eksempel
- ‘sitter’ og ‘spiste’ er verb i indikativ;
- verbet står i indikativ
verb bøyd i indikativ (1)

Nynorskordboka 2 oppslagsord

indikativ

adjektiv

Tyding og bruk

som viser eller indikerer noko

Døme

eit indikativt bod er ikkje bindande;
kommunen hadde ei indikativ folkeavstemming

indikativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) indicativus, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

i grammatikk: modus (1) som uttrykkjer at ei ytring skal tolkast som ei konstaterande eller forteljande utsegn eller som eit direkte spørsmål; jamfør imperativ (1 og konjunktiv
Døme
- ‘syklar’ og ‘handla’ er verb i indikativ;
- verbet står i indikativ
verb som er bøygd i indikativ (1)

Fann du ordet du leita etter?