diligence
substantiv hankjønn
Uttale
dilisjanˊgseOpphav
av fransk (carrosse de) diligence ‘(kjøretøy for) hurtighet’; opprinnelig av latin diligentia ‘nøyaktighet, punktlighet’Betydning og bruk
om eldre forhold: stor, ofte lukket, firehjuls (post)vogn trukket av to eller flere hester
Eksempel
- en gjeng med banditter overfalt en diligence